Inflasjonen i Norge er rekordhøy. Norges Bank er tilsynelatende i villrede. Norske akademikeres lærebokråd om inflasjon er ikke nyttige.
Kjetil Storesletten har nylig krevd at Norges Bank øker renten betydelig til rundt fem prosent. Hovedargumentet hans er at sentralbanken må øke renten nå og signalisere fremtidige rentehevinger for å forankre husholdningers og bedrifters langsiktige inflasjonsforventninger.
Dette er et populært argument blant akademikere som gjør det mulig å skrive hundrevis av vitenskapelige artikler. Men hvis dette argumentet hadde vært sant, burde de langsiktige inflasjonsforventningene allerede være ute av kontroll. Dataene viser at det er de ikke.
Storesletten overser også at norsk finanspolitikk legger ganske store begrensninger på privat sektor. En slik restriktiv finanspolitikk demper etterspørselen og inflasjonen uten ytterligere tiltak fra sentralbanken. Men denne dempende effekten er ikke en del av Storeslettens teoretiske modell og dermed ikke noe som påvirker politikkrådene hans.
I praksis er det imidlertid ikke lurt å be sentralbanken om å være haukaktige hvis staten forsøker å redusere inflasjonen gjennom finanspolitikken. Selv om en slik finanspolitikk skulle fremstå som en dårlig idé, må Norges Bank ta hensyn til den og opptre dueaktig.
På den annen side ser Martin B. Holm og Magne Mogstad ut til å tvile på at finanspolitikken har vesentlig innvirkning på inflasjonen. Men argumentasjonen deres er ikke gjennomtenkt. Empirisk og teoretisk forskning viser at finanspolitikk er svært effektivt og mer effektivt enn pengepolitikk når det gjelder å dempe etterspørsel.
Holm ser i en ferskt DN-innlegg ut til å være klar over dette, men glemmer så at lavere etterspørsel betyr lavere inflasjon. I praksis er imidlertid politikerne fullt klar over hva finanspolitikken kan utrette, og brukte finanspolitiske virkemidler under finanskrisen for å hindre deflasjon.
Hvis Holm og Mogstad har rett, vil også pengepolitikk være ineffektivt når det gjelder å redusere inflasjon. Da vil Storeslettens forslag om å øke renten definitivt være skadelig. Hvis man følger argumentasjonen deres til ende, blir konklusjonen at hverken penge- eller finanspolitikken har særlig stor effekt på inflasjonen. En oppsiktsvekkende konklusjon!
Teorien deres forklarer heller ikke hvorfor vi for tiden har høy inflasjon, og den overdriver kostnaden ved inflasjon og dermed behovet for å redusere inflasjonen. Politikkanbefalinger bør ikke baseres på en slik teori.
Knut Anton Mork liker å hevde, med henvisning til Phillips-kurven, at økonomien er overopphetet, at det er for stor etterspørsel etter arbeidskraft, og at det er nødvendig med høyere arbeidsledighet for å få ned inflasjonen. Argumentet er fra 1970-tallet og står i alle lærebøker. Men det synes klart at den høye inflasjonen vi ser i dag, i stor grad er importert og ikke skyldes en overopphetet økonomi.
Mork og Storesletten ser ut til å være opptatt av virkemåten til frontfagsmodellen, eller Balassa-Samuelson-modellen, en tilsvarende, mer internasjonalt kjent modell. Både frontfagsmodellen og Balassa-Samuelson-modellen sier at den importerte inflasjonen påvirker innenlandske priser og dermed lønninger.
Men det er ingen grunn til bekymring. Dette er ikke et tegn på en lønns-pris-spiral. Det er snarere en effektiv justering av relative priser og dermed ikke en indikasjon på inflasjon på bred front. Fallet i lønnsandelen indikerer til og med at lønningene kan øke mer uten å forårsake en økning i inflasjonen.
Det er fortsatt uklart hva Mork og Storesletten er bekymret for, og hva de anbefaler. At sentralbanken regulerer og vrir de relative prisene? Det er neppe en god idé.
Storesletten synes å være enig i at inflasjonen i stor grad er importert, og at Norges Banks mulighet til å kontrollere inflasjonen er begrenset. Det er derfor uklart hvorfor Storesletten likevel mener at man må forankre forventninger ved å gjennomføre store renteøkninger.
Storesletten har imidlertid rett i at det kan være nødvendig med renteøkninger for å hindre en ytterligere svekkelse av den norske kronen, siden en slik svekkelse vil føre til mer importert inflasjon.
Det beste ville selvfølgelig vært om Norges Bank hadde hatt en ordentlig strategi basert på moderne teoretisk og empirisk forskning og tilpasset Norges konkrete behov og ikke vært nødt til å stole på magefølelsen til Wolden Bache.
Men sentralbanksjefens magefølelse er likevel, selv om den er notorisk dårlig begrunnet, å foretrekke fremfor akademikernes råd. Men på den annen side er Norge rikt og trenger ikke god økonomisk politikk. Vi vil alltid ha olje- og gassinntekter. Eller vent …
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.