I løpet av de siste ukene har det tikket inn en del «nøkkeltall» om norsk økonomi som viser at vi har hatt høyere bnp-vekst, høyere prisstigning og lavere arbeidsledighet enn det Norges Bank og andre prognosemakere hadde spådd.
Reaksjonene fra «markedet», så vel som fra «rentekommentariatet» – kyndige bankfolk som jevnlig uttaler seg om renten – er unisone og går ut på at renten nå må heves mer og raskere enn tidligere varslet.
Under normale forhold er dette muligens en rasjonell måte å tolke tallene på. Men dette er ikke normale tider.
Nøkkeltall for «gårsdagens» økonomiske utvikling har liten betydning i seg selv, men tillegges vekt fordi de normalt forteller mye om hva vi kan forvente om fremtiden. Norges Bank styrer etter fremoverskuende inflasjonsmål. Banken skal altså se fremover – ikke bakover – i sin rentesetting.
Spørsmålet som da melder seg, er om de nevnte nøkkeltallene også i dagens situasjon kan forstås som et signal om hva vi har i vente, og om dette signalet i så fall kan tolkes på samme måte som før.
Markedet og rentekommentariatet synes å mene det. Jeg tror de tar feil.
Akkurat nå er det vanskelig å spå fremtidig inflasjon basert på modeller som bygger på fortiden. Dagens inflasjon er ikke som andre inflasjoner. Det er ikke engang sikkert det er riktig å kalle det for inflasjon.
Den alminnelige definisjonen av inflasjon er «vedvarende vekst i det generelle prisnivået». Kildene til den prisstigningen vi har opplevd i det siste, vil neppe være vedvarende. Det dreier seg om energikrise, krig, og pandemiskapte friksjoner og flaskehalser. Dette er forhold som har ført til høyere prisnivå, men ikke nødvendigvis høyere inflasjon.
Noen av disse kildene er allerede satt i revers, og prisveksten i Norge ser ut til å ha avtatt. Det siste halve året har konsumprisindeksen steget med 1,5 prosent. De «sesongjusterte» tallene viser riktignok høyere prisstigning, men det er langt fra sikkert at de forholdene som nå preger prisutviklingen i Norge følger et tradisjonelt sesongmønster.
Viktigere enn å fastslå den eksakte størrelsen på prisveksten vi har lagt bak oss, er det å forstå dens drivkrefter. Hvis man skjønner hvorfor prisene har steget, er det åpenbart lettere å danne seg et bilde av hva som kommer til å skje med dem fremover.
På dette punktet jeg har inntrykk av at det er i ferd med å spre seg en ganske alvorlig misforståelse i det økonomisk-politiske ordskiftet.
Stadig oftere hevdes det at inflasjonen i Norge nå er «bredt basert». Dette er en tilslørende halvsannhet. Inflasjonen i Norge er ikke bredt basert på den måten at den har sitt opphav i den generelle økonomiske utviklingen i Norge. At prisstigningen slår tungt inn i hjemmebaserte næringer skyldes ganske enkelt at også disse næringene er brukere av energi og andre innsatsfaktorer som har steget i pris.
Økonomiens kryssløp innebærer at den importerte prisøkningen forplanter seg gjennom hele økonomien. Virkningen av økte priser vil dermed være bred, selv om opphavet er aldri så smalt. Derfor vil prisene stige også etter at de utløsende årsakene har forsvunnet.
Også lønningene vil stige, men neppe så mye at prisveksten vi alt har opplevd, blir tatt igjen.
Det er ikke sikkert at vi står overfor et vedvarende fenomen. I så fall må prisstigningen komme inn i en selvgående spiral, der høy inflasjon forårsakes av forventninger om høy inflasjon. At inflasjonsforventningene på kort- og mellomlang sikt nå oppjusteres, er ikke nødvendigvis noen indikasjon på at det er i ferd med å skje. Det er snarere et tegn på en forståelse om at det vil ta tid å komme ned igjen til to prosent årlig prisstigning.
Jeg sier ikke at risikoen for nye lønns- og prisspiraler er null. Og det er Norges Bank sin oppgave å passe på at det ikke skjer. Men de nøkkeltallene som har fått markedet til å forvente høyere rente, sier ingenting om dette. Basert på den kunnskapen vi har om norsk lønnsdannelse og pengepolitikkens troverdighet, tror jeg risikoen er liten.
Risikoen for et snarlig økonomisk tilbakeslag fremstår som større og mer faretruende.
Målt opp mot de sikre kostnadene samfunnet påføres ved en økning i arbeidsledigheten, tilsier dette at Norges Bank bør gå forsiktig frem i sin rentesetting.
Det er vanskelig å spå om fremtiden og det kan godt hende jeg tar feil. Men jeg både håper og tror at Norges Bank vurderer de økonomiske nøkkeltallene på et bredere grunnlag enn det markedet og dets kommentatorer ser ut til å gjøre.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.