Norsk prisvekst er langt over Norges Banks inflasjonsmål. Kjerneinflasjonen i mars var 6,2 prosent, mens Norges Banks inflasjonsmål er to prosent. Den sterke prisveksten skyldes i stor grad importert inflasjon.
Norsk økonomi er bunnsolid. Likevel er kronen rekordsvak.
En sterk krone vil få inflasjonen under kontroll. Norges Bank kan oppnå dette ved å signalisere, gjennom pengepolitikken, at kronen på nytt skal være en kvalitetsvaluta.
Få vestlige sentralbanker har derfor enn enklere oppgave enn Norges Bank hvis man ønsker å få inflasjonen raskt tilbake til målet.
Et sentralt mål for Norges Bank, ifølge sentralbankloven, er å opprettholde en stabil pengeverdi. Norges Banks avveininger når inflasjonen er høy, kronen svak og renten samtidig er lav målt mot rentenivået i vestlige økonomier, er neppe i tråd med sentralbanklovens stabilitetsmål.
Går vi et tiår tilbake, var sterkere kroner en favorittstrategi blant valutaanalytikere og det internasjonale forvaltermiljøet. Norges Bank hadde opparbeidet seg en betydelig troverdighet som følge av pengepolitikken på 2000-tallet. Norsk økonomi var, som nå, solid.
Fra 1999 til 2010 var norsk styringsrente i gjennomsnitt 1,8 prosentpoeng høyere enn snittet av styringsrentene til den europeiske og den amerikanske sentralbanken. Fra 2011 til i dag har den bare vært 0,75 prosentpoeng høyere – det vil si et helt prosentpoeng lavere enn tiåret før.
I dag er Norges Banks styringsrente 3,0 prosent – det samme som ECBs styringsrente. Amerikanske Feds styringsrente er 4,75 prosent. Den norske renten er dermed lavere enn snittet til ECB og Fed.
Fallende rentedifferanse har gitt en svakere krone: Fra 1999 til 2010 måtte man i snitt betale 8,1 kroner for én euro. Fra 2011 til i dag har man i snitt måttet betale 9,2 kroner.
Før helgen lå kronen rundt 11,80 mot en euro – en dramatisk svekkelse fra Norges Banks gylne tiår.
Det internasjonale forvaltermiljøet har mistet tillit til den norske kronen.
I en liten åpen økonomi bestemmes det overordnede rentenivået av forhold i de internasjonale kapitalmarkedene. Sentralbankene kan til en viss grad benytte styringsrenter og pengemarkedsoperasjoner til å avhjelpe markedssvikt, men en liten sentralbank har begrenset rom til å avvike fra kapitalmarkedenes diktat – uten at kostnadene for økonomien som helhet blir store.
Høy inflasjon og svekket kronekurs, som følge av for lave renter, rammer ulikt og bidrar til konflikt.
Hvorfor trår ikke Norges Bank til, når en respektert rentepolitikk som på 2000-tallet trolig ville være tilstrekkelig for å styrke kronen og få ned inflasjonen?
Pasifiseres Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet av frykt for å stikke hull på en mulig eiendomsboble?
En uredd sentralbank hadde vært å foretrekke. Eventuell finansiell ustabilitet bør møtes med andre virkemidler enn en styringsrente i utakt med internasjonale kapitalmarkeder.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.