I april 2020 stilte Virke seg, med to forbehold, bak forslaget til ny inkassolov. Bransjeorganisasjonen beskrev konklusjonene som «bredt fundert, samt utredet av alle relevante aktører.» Drøye fire måneder senere etterlyser Virke en full samfunnsøkonomisk analyse av forslaget de selv var med på å lage.
Forbrukerrådet synes det er bra at Virke er opptatt av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av inkasso. Det er ingen skam å snu. Likevel synes vi det er trist at Virke på flere områder gjør helomvending i en lite samfunnsøkonomisk rasjonell retning.
Finanstilsynet inndrar inkassobevillingen til Teleperformance – skal ha ringt opp skyldnere inntil 25 ganger daglig
Lovforslaget konstaterte for eksempel at mange skyldnere ikke forstår hva kravet gjelder når de får et inkassovarsel. I dag kreves det stort sett bare at varselet inneholder utestående beløp og fakturanummer.
Dette er et klassisk eksempel på en snubletråd for villige betalere. Siden de færreste pugger fakturanumre, skaper bransjens informasjonsrasjonering en unødvendig betalingsterskel.
Man behøver ikke være samfunnsøkonom for å skjønne at dette fører til at færre betaler i tide. Virkes representant i arbeidsgruppen var enig i at innholdet i kravet skulle være lett forståelig. Virkes høringssvar mener derimot «informasjon om hva fordringshavers fakturakrav saklig sett gjelder kommer frem av innholdet i fakturaen skyldner har mottatt.»
Av tekniske årsaker hevder så Virke at arbeidsgruppens krav til innhold fremstår «svært krevende å gjennomføre i praksis,» og at det derfor er like greit å fortsette som før.
Forbrukerrådet synes det er underlig at en bransje, som i teorien skal hjelpe fordringshaverne til å få raskere betalt, ser seg tjent med å forvirre skyldnerne. Det blir mindre underlig når vi vet at det er bedriftsøkonomisk lønnsomt for inkassoselskapene at varsler ikke betales i tide. Samfunnsøkonomisk gunstig er det derimot ikke.
Det er ei heller spesielt vanskelig å opplyse skyldnerne. Et svensk inkassoselskap, som trykker fakturaen på baksiden av inkassovarselet, opplevde en nedgang i inngående kundekontakter på hele 93 prosent.
Mister 1,2 milliarder i gebyrer fra torsdag: – Gebyrene burde vært enda lavere
Så har vi Virkes 180 graders vending i spørsmålet om det skal være lov til å ta fremmedinkassogebyrer på såkalte konserninterne fordringer. Hvorfor er det viktig?
Selskaper med egeninkasso kan maksimalt kreve 105 kroner i salær. Et såkalt fremmeinkassoselskap kan kreve fra 175 til 10.800 kroner. Det forklarer hvorfor foretak med store fakturavolumer fristes til å etablere egne inkassoselskaper og at rendyrkede inkassoaktører etablerer datterselskaper som kjøper opp fordringsporteføljer med begge hender.
Dagens regelverk begrenser muligheten til å etablere egne inkassoselskaper dersom hovedhensikten er å nedlesse egne kunder med høye gebyrer. Det er imidlertid fritt frem for inkassobyråer å kjøpe opp fordringer og legge på salærer. Mellom 15 og 20 inkassoselskaper benytter seg av denne lukrative melkemetoden.
De negative samfunnsøkonomiske konsekvensene av gebyrmotiverte fordringsoppkjøp er betydelige. Den forventede pengestrømmen fra gebyrer fører til kunstige høye priser. Det leder til at långiverne slipper å ta regningen for dårlige vurderinger og aggressiv utlånspraksis. Det øker den usunne snurrefarten som holder forbrukslånskarusellen i gang og gjør sene betalinger mer lønnsomme enn tidlige.
Enden på visa er at enda flere betalingsudyktige ender i den kredittdrevne fotsaksen.
Gresset er ikke alltid grønnere på andre siden, ForbrukerrådetNår Virke krever en «full samfunnsøkonomisk analyse» later det ikke til at det er negative effekter av kunstig høy etterspørsel de har i tankene. Virke bekymrer seg snarere for virkningene som tyngdelovsforankrede salærer kan få for næringslivets behov for «rask og effektiv inndriving» og «betalingsmoral.» Forbrukerrådet deler ikke denne bekymringen.
Vi tror tvert imot det vil være en fordel hvis inkassoselskapene må ta seg betalt fra fremfor å betale til næringslivet. Det er tross alt normaltilstanden for de fleste andre tjenesteytende næringer.
Vi bør heller ikke bekymre oss for betalingsmoralen. Skyldnerne skal fremdeles betale brorparten av inndrivingskostnaden ved forsinkede betalinger. Anstendige salærnivåer vil imidlertid skåne dem for den moderne formen for bondefangeri de blir utsatt for i dag. Den handler mer om betalingsfrykt enn moral.
Dagens skyhøye salærer oppmuntrer bransjen til å lage snubletråder for de betalingsdyktige og fotsakser for de betalingsudyktige. Den opplagte løsningen er å redusere salærene så mye at inkassoselskapenes oppdragsgivere må betale en andel av innkrevingskostnadene.
Det er god samfunnsøkonomi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.