I sitt innlegg i Dagens Næringsliv 16. november tar Forbrukerrådets direktør Inger Lise Blyverket til orde for å skyve kostnaden for dem som ikke lykkes med å betale sine regninger i tide over på det store flertallet som gjør opp for seg når de skal. Det er dårlig forbrukerpolitikk, det er dårlig for tilliten mellom kreditor og skyldner og det er feil overfor alle som betaler i tide.

De aller fleste av oss er oppdratt til at når man skylder en sum eller en tjeneste, ja, da gjør man opp for seg innen det tidsrommet man er blitt enig om. Tilliten mellom dem som låner ut penger og dem som låner, står på spill om det som skal være forbrukernes eget råd får det slik de vil.

Aleksander Holand Nordahl
Aleksander Holand Nordahl (Foto: Virke)

Forbrukerdirektørens forslag om å legge på en ekstra avgift på en allerede prissatt tjeneste vil i tillegg øke kostnadene til næringslivet og ende opp som økte priser på varer og tjenester. Det er merkelig av en forbrukerorganisasjon. Forbrukerrådet kaster ikke bare loss fra et etablert og forstått prinsipp, man forlater også premisset om at de som skylder penger, skal dekke kostnader ved innkreving etter et erstatningsrettslig prinsipp.

I januar var Forbrukerrådet sammen med Virke med på å legge frem en historisk enighet på tvers av aktørene som har interesse av inkassobransjen og dens virke. Den regjeringsnedsatte arbeidsgruppen presenterte et kompromiss som sikret enighet om en mer skyldnervennlig inkassolov. Mye har forandret seg siden januar – også premisset for selve anbefalingen som var produktet av den brede arbeidsgruppens mandat.

Blant annet har regjeringen hastekuttet salærene med mer enn arbeidsgruppen foreslo i januar.

Regelrådet, et uavhengig forvaltningsorgan som skal påse at næringslivet ikke påføres unødvendig kostnader fra nytt eller endret regelverk, konkluderte at «forslaget er ikke tilstrekkelig utredet» om departementets arbeid og høring med ny inkassolov. Rådet skriver: «Etter Regelrådets vurdering er det en grunnleggende svakhet at det ikke er utredet virkninger for næringslivet som er brukere av inkassotjenester».

Selv om enigheten om hovedlinjene var bred, har det ikke vært lagt skjul på at det fortsatt eksisterer uenigheter. Inkassobransjen har blant annet tatt dissens på en rekke temaer som vi mener ikke er utredet godt nok. Sammenslåing av krav og «payback» er to av disse – posisjoner bransjen har stått ved hele tiden.

Samtidig som Forbrukerrådet sto bak arbeidsgruppens rapport i sin helhet, kritiserer det i sitt innlegg Virke for å komme med nye innspill etter fremleggelsen, men unnlater å fortelle at de selv har snudd 180 grader i flere saker.

På papiret høres det fint ut at alle inkassosaker skal inneholde en kopi av fakturaen, slik Forbrukerrådet foreslår. Men rådet viser svært lave forventninger til norske forbrukere gjennom det de i praksis foreslår.

Det er for det første ikke bransjen selv som er skyldig for sene betalinger. Når et inkassovarsel sendes, er det fordi forbrukeren ikke har betalt i tide. Dette glemmer Forbrukerrådet.

Skal en forbruker som får et inkassovarsel to uker etter purring fra sin kreditor forventes å finne ut hva inkassosaken stammer fra? Vi mener ja. På inkassovarselet står det for eksempel hvem den ubetalte regningen kommer fra, og fakturanummer, og at kreditor nå varsler forbrukeren om at det kan bli en inkassosak.

Likevel mener Forbrukerrådet at det utgjør en «snubletråd» for betalingsvillige.

Forbrukerrådet mener at det er inkassobransjens feil at folk ikke betaler i tide. Det stemmer ikke – betalingsproblemer oppstår langt tidligere, for eksempel ved at forbrukere tar opp for mye kreditt eller mer gjeld enn de kan håndtere. Dette løses med annen regulering enn regler for inkassobransjen.

Vår oppfatning er ganske enkel: Dersom forbrukeren ikke betaler fakturaen i tide på en vare eller tjeneste han eller hun kar kjøpt, får man et inkassovarsel, som skal bidra til at forbrukeren betaler for seg før saken går videre.

Det er merkelig at Forbrukerrådets forslag er løsninger som er til ugunst for alle forbrukere.

Vår bransje ber ikke om noe klapp på skuldra fra Forbrukerrådet, men vi forventer en skikkelig diskusjon om reelle løsninger – som ikke straffer de som betaler i tide. Det er bakvendt logikk og dårlig samfunnsøkonomi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.