Vi kler oss denne våren for hjemmekontor, men mange opplever å slite med konsentrasjonen; det er utfordrende å jobbe hjemmefra. Utfordringene er ulike, og like individuelle som du og jeg, men noen fellesnevnere har vi, og én av disse er klær.
Ute på jobb i næringslivet kler vi oss etter anledningen. Vi vet at klær er en viktig sosial kode, og klærne vi bærer formidler noe til samfunnet uten at vi i det hele tatt trenger å åpne munnen. På hjemmekontoret kler vi oss også etter anledning. Men hjemme mister den sosiale kleskoden mye av sin hensikt, og det formelle antrekket begrenses gjerne til kun en overdel i anledning dagens zoom-møte.
Klær er en forutsetning for å fungere i samfunnet. Klær er en slags forlengelse av kroppen, men de invaderer også hodet. I hjemmekontorets nye æra har loungewear og chillebukser tatt over som det nye jobbantrekket. Elsket av mange, fryktet av noen og til slutt, etter drøye to måneder, nærmest umulig å slippe unna for de fleste.
Antrekket du velger kan være en av grunnene til at du sliter med konsentrasjonen på hjemmekontoret. Forskning viser at det vi kler oss i har en psykologisk innflytelse på våre mentale prosesser. Klærne vi velger å ha på oss har ikke bare makt over menneskene vi møter, de har også makt over individet som bærer dem.
En artikkel publisert i Journal of Experimental Social Psychology i 2012 introduserer fenomenet «Enclothed Cognition», som går ut på at klær påvirker bærerens handlinger og oppfatninger av seg selv. Forskning viser at det vi kler oss i utstråler en identitet. Denne påkledde identiteten fremkaller tilsvarende oppførsel fra personen som bærer klærne. I 2020, som nå domineres av hjemmekontor, har artikkelen fått ny relevans: Kle deg for jobb – og du blir mer produktiv.
Enclothed Cognition er en del av et større forskningsfelt som undersøker hvordan mennesker tenker med både hjernen og kroppen. Klær kan altså påvirke humør og oppførsel. Studien viste at forsøkspersonene som kledde seg i det de fikk vite var en hvit legefrakk hadde en betydelig økning i evnen til å følge med, og at de ble mer skjerpet og gjorde mindre feil. Den andre gruppen forsøkspersoner hadde på seg den samme hvite frakken, men denne gangen av den oppfatning at det var en malefrakk. Den siste gruppen viste ingen forbedring.
Poenget er ikke at vi skal ha på oss en legefrakk når vi jobber, men at vi skal velge klær med den symbolske verdien vi ønsker å underbygge.
Begrepet dekker samme fenomen som «power dressing». Power dressing er godt kjent, spesielt i den kvinnelige delen av næringslivet. Power dressing er ikke bare et fashion statement brukt for å uttrykke og representere makt og likestilling med kvinner i dress. Også denne formen for bekledning har dyptgående psykologisk og adferdsmessig effekt på mennesket som kler seg i det, forutsatt at individet er seg bevisst plaggets symbolske verdi.
Neste gang du kler deg til å jobbe hjemmefra, vit at disse klærne ikke bare er koder for ditt personlige uttrykk, men også for din prestasjon.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.