Solberg-regjeringen nedsatte sommeren 2021 et skatteutvalg som skal se på «perspektiver for fremtidens skatte- og avgiftssystem». Utvalget er videreført av Støre-regjeringen, med tilleggsmandat forankret i Hurdalsplattformen.

Tilleggsmandatet sier blant annet at utvalget:

  • bes vurdere hvordan skattesystemet kan bidra til omfordeling, herunder formuesskattens rolle.
  • bes utrede omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden, og hvilke tiltak som må til for å unngå utilsiktede tilpasninger.
  • skal legge til grunn at forslagene samlet sett skal være om lag provenynøytrale.

I Regnskap Norge synes vi det er klokt at det nå blir gjort en grundig og helhetlig vurdering av skattesystemet. Det er lenge siden sist, og det er behov for å se systemet i sammenheng med den økonomiske utviklingen – ikke minst i lys av bærekraftsutfordringene.

På generelt grunnlag støtter vi dagens fritaksmodell. Samtidig er det slik at systemet med fritaksmodell og aksjonærmodell gir store kontraster i skatt på aksjeinntekter for selskapsaksjonærer og personlige aksjonærer.

Når myndighetene ser behov for skatteskjerpelser, øker gjerne beskatningen for personlige aksjonærer.

Dette så vi i høst, med økningen i skatt på aksjeinntekter. I tillegg kommer endringer som til stadighet skjer på formuesbeskatningen av arbeidende kapital, som at det ble vedtatt å redusere rabatten på aksjer og driftsmidler.

Med de vedtatte skatteskjerpelsene er skattetrykket blitt svært høyt for norske personlige aksjonærer. Og dette kommer da i tillegg til den risikoen man tar som eier av en virksomhet.

Rune Aale-Hansen
Rune Aale-Hansen (Foto: CF-Wesenberg)

Samtidig er det ujevnheter i den reelle skattleggingen av aksjeeierne. Her må kombinasjonen av fritaksmodellen og skjermingsfradraget trekkes frem.

Jørgen Strøm-Andersen
Jørgen Strøm-Andersen (Foto: CF-Wesenberg)

Har man som personlig aksjonær høye nok inngangsverdier på aksjene i holdingselskapet, er effekten litt forenklet «skattefritt inn – skattefritt ut». Det vil si skattefrie aksjeinntekter inn i holdingselskapet gjennom fritaksmodellen. Dernest skattefrie utdelinger med videre fra holdingselskapet til den personlige aksjonæren innenfor rammen av skjermingsfradraget.

Skjermingsfradraget er ment å beskytte en avkastning tilsvarende en risikofri rente fra beskatning, utover den skatten som betales av selskapene.

De reelle virkningene av skjermingsfradraget er oppsiktsvekkende når aksjeinvesteringen er stor nok: Personlige aksjonærer med høye inngangsverdier på aksjene kan gjennom skjermingsfradraget i realiteten årlig ta ut millionbeløp «skattefritt».

På den andre siden er effekten av skjermingsfradraget ubetydelig for aksjonærer med lavere inngangsverdier – og dem er det mange av.

Vi foreslår å fjerne skjermingsfradraget – ikke som et skatteskjerpende tiltak, men som ledd i en helhetlig, mer treffsikker beskatning av norske virksomhetseiere.

Kombinasjonen fritaksmodellen, aksjonærmodellen og kontrastene i den skattemessige effekten gjennom disse modellene kan også gi incentiver til skattemessig utflytting for en periode på minst fem år, slik vi har sett eksempler på i mediene i det siste.

Vi mener at skatteutvalget må vurdere en utforming av regelverket som beskytter det norske skattefundamentet bedre. Skatteutvalget bør også se på hvorfor stadig flere velger å flytte til land som Sveits. Her kommer ikke bare omgåelse av aksjonærmodellen inn som forklaring, men også den norske formuesskatten på arbeidende kapital.

Debatten om formuesskatt blir man tilsynelatende aldri ferdig med i norsk skattepolitikk. Regnskap Norges medlemmer ser at beskatningen er uheldig og tyngende for mange norske virksomhetseiere.

Det at formuesskatten bare ilegges norske eiere, er ugreit. Vi bør ta inn over oss at norske virksomhetseiere som melder flytting til land som Sveits, gjerne oppgir den norske formuesskatten og størrelsen på denne som en vesentlig årsak til utflyttingen. Derfor bør formuesskatten på arbeidende kapital avskaffes.

Fjerning av skjermingsfradraget under aksjonærmodellen kan utgjøre finansieringen av dette tiltaket.

… effekten av skjermingsfradraget er ubetydelig for aksjonærer med lavere inngangsverdier – og dem er det mange av

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.