DN har engasjert seg i debatten om regulering av prisforskjeller i dagligvarebransjen. 16. mai skriver DN på lederplass at «det faktum at leverandørene forsøker å få stoppet initiativ som tar sikte på å redusere forskjellene i innkjøpspriser, bør fortelle engstelige konkurransebyråkrater at leverandørene og den største kjeden har en felles interesse i status quo», og at «å bryte opp interessefellesskapet [mellom Norgesgruppen og leverandørene] kan gi store gevinster for forbrukerne.»

Faktum er at en regulering som forhindrer eller forbyr prisdiskriminering mest sannsynlig vil føre til redusert konkurranse og tap for forbrukerne. Dette var ekspertutvalgets konklusjon etter å hva vurdert det som finnes av relevant økonomisk teori og sett dette opp mot forholdene i dagligvaremarkedet. Resultatet kan dermed bli det helt motsatte av det DN spekulerer i.

Dersom inngrep mot prisdiskriminering gir tap for forbrukerne, vil det også kunne gi tap for leverandørene. Mindre konkurranse mellom kjedene og høyere priser til forbrukerne betyr at leverandørene får solgt færre varer.

Vi minner om at lønnsomhet er en funksjon av oppnådd pris og solgt volum.

Reguleringer som reduserer leverandørenes frihet til å gi differensierte priser til kjedene, endrer markedsforholdene fundamentalt. Det vil bli vanskeligere for leverandørene å tilpasse sine ytelser til kjedenes motytelser og kommersielle valg.

Leverandørenes muligheter til å få kjedene til å selge mye av sine varer blir altså redusert. Eventuelle høyere priser fordi reguleringen samtidig endrer forhandlingsmakten i favør av leverandørene, er da ikke nødvendigvis tilstrekkelig for å kompensere for tapt volum.

Leverandørene kan dermed få redusert lønnsomhet selv om prisene øker.

Leverandører og forbrukere har et interessefellskap i hardest mulig konkurranse mellom dagligvarekjedene og effektive verdikjeder. Begge er tjent med at det produseres, selges og konsumeres et størst mulig volum. Dette virker det som om DN har glemt. De eneste som klart tjener på mindre konkurranse er de aktørene som vil beskyttes fra konkurranse.

Rapporten vi skrev sammen med Economica i 2018 om etableringsbetingelser i dagligvaremarkedet blir stadig nevnt i den pågående debatten. Rapporten er tydelig på at man ikke kan konkludere med hvor sterk konkurranse det er i markedet ut ifra hvilke etableringshindringer som eksisterer. Rapporten advarte også spesifikt mot å gripe inn i de frie forhandlingene mellom leverandører og kjeder med reguleringer.

For ordens skyld: Oslo Economics har hatt oppdrag for Norgesgruppen i forbindelse med spørsmål om regulering av innkjøpsbetingelser.



(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.