I DN 22. april mener Arbeiderpartiets Eigil Knutsen at jeg er fartsblind i skattepolitikken fordi jeg kritiserer partiets garanti om å ikke reversere et eneste prosentpoeng av skattekuttene på selskapsoverskudd som et nytt flertall vil kunne arve av Solberg-regjeringen. Til det må jeg nesten svare, at jo, størrelsen har noe å si.

For Rødt holder det ikke med et nytt flertall, hvis vi ikke også får en ny politisk retning. Skattepolitikk handler både om å utjevne forskjeller og om å finansiere felles velferd, så det henger ikke i hop at Knutsen beskylder Rødt for å foreslå skatteøkninger «utelukkende motivert ut fra milliarder».

35 milliarder har forsvunnet fra felleskassen under denne regjeringen, og resultatet er både økte forskjeller og en lang rekke velferdskutt.

At Ap går til valg på å frede 80 prosent av skattekuttene i neste periode, skaper først og fremst bare forutsigbarhet for velgerne om at ambisjonene deres er å styre med et begrenset rom for offensive velferdsreformer, et sterkere sikkerhetsnett, målrettede tiltak mot fattigdom og mer miljøpolitikk.

Heldigvis er Norge et rikt land der mange har mer enn nok, og et løft for fellesskapet på veien ut av koronakrisen kan finansieres med rettferdige skatteøkninger på store formuer, høye lønninger, aksjeutbytte og selskapsoverskudd.

Sosiale forskjeller blir kanskje det viktigste spørsmålet for folk før høstens valg, og det er tydelig at Rødt har større ambisjoner enn Ap om å utvide fellesskapet og bekjempe forskjellene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.