Overveldende motstand i høringsrunden gjorde at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) raskt la forslaget i skuffen. Der har det ligget helt frem til professorene Gerard Doorman og Magnus Korpås nå tok det frem igjen.

Kort fortalt går Doorman og Korpås-forslaget ut på at alle skal betale en «overforbrukstariff» på nettleien når samtidig strømforbruk overstiger et gitt nivå. Modellen er derfor temmelig lik den gamle «H3-tariffen» på nettleien som ble faset ut på midten av 80-tallet. Men selv om professorene er gamle nok til å huske H3-tariffen, har de åpenbart glemt hvorfor den ble fjernet. Den var altfor komplisert for forbrukerne å forholde seg til, og den ga ikke noen økt utnyttelse av strømnettet.

Vi som faktisk har regnet på ulike nettleiemodeller, vet at professorenes tilnærming ikke fungerer. Selv om du gir forbrukerne sterke prissignaler om å jevne ut forbruket sitt, betyr ikke det at utnyttelsen av strømnettet vil bedres nevneverdig.

I det mest optimistiske scenarioet, der alle forbrukere reduserer sitt individuelle maksforbruk med hele 20 prosent, vil den samlede belastningen i nettet reduseres med mindre enn én prosent. Årsaken til den lave gevinsten er at folk flest lever ulike liv med ulike forbruksmønstre, der våre individuelle maksforbruk sjelden inntreffer samtidig.

For å øke nettutnyttelsen er det langt viktigere å stimulere forbrukerne til å bruke strøm på tider av døgnet med mye ledig kapasitet i strømnettet. Det kan enkelt gjøres ved å gi forbrukerne en nettleierabatt om natten og i helgene. En slik «happy hour» på nettleie vil ikke fungere i professormodellen, fordi Doorman og Korpås har som prinsipp at energileddet ikke skal utgjøre mer enn ti prosent av den totale nettleien.

Siden NVE parkerte Doorman og Korpås-forslaget for fem år siden har nettleiedebatten dukket opp med jevne mellomrom. Mange av oss har lært mye på den tiden. Den viktigste lærdommen er kanskje at valg av nettleiemodell handler om å balansere ut en rekke ulike hensyn og prioriteringer.

Strømnettet skal utnyttes bedre, men dette forutsetter at nettleien er enkel å forstå, gir riktig motivasjon, og at det oppleves som rettferdig av forbrukerne. Alt dette ligger nå til grunn for det omforente forslaget som Olje- og energidepartementet (OED) har mottatt fra en rekke nettselskaper, husholdninger, miljøvernerne og et stort antall interesseorganisasjoner.

Hvis OED aksepterer vårt omforente forslag, vil vi endelig kunne legge debatten bak oss og konsentrere oss om å oppfylle målet med den.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.