Statsminister Jonas Gahr Støre skriver i DN 6. august blant annet dette: «For å sikre en rimelig pris på strøm og nok energi, trenger vi fremover å produsere mer kraft selv.»

Økt produksjon er imidlertid ingen garanti for «rimelig pris på strøm». I 2021 eksporterte vi (netto) 17,4 terawattimer (TWh), og så langt i år har vi sendt ut over åtte TWh. Til sammenligning bruker Oslo by cirka ni TWh per år. Økt produksjon vil ikke få ned prisene i Sør-Norge. Dette fordi vår produksjon i regionen, på rundt 100 TWh, nå har tilnærmet fri flyt mot et høyprismarked på rundt 3500 TWh.

Økt strømproduksjon er heller ingen garanti for at vi vil ha strøm nok. I et «fri flyt-marked» vil strømmen gå dit betalingsevnen er høyest, og det trenger ikke være hos norske husholdninger og norske bedrifter.

Når regjeringen vil satse på å få økt tilgang på strøm på «hjemmebane», noe som er vel og bra, er det omtrent umulig å forstå at statsminister Støre prioriterer den mest konfliktfylte energiproduksjonen. Støre erkjenner at havvind ikke vil bidra særlig før om mange år, og skriver: «Vi jobber derfor også med å korte ned behandlingstiden for å bygge ut mer kraft fra vind på land, vannkraft og sol.»

Ut fra Solberg-regjeringens erfaring i 2019 med forsert utbygging av vindkraft på land, er det overraskende at det første tiltaket statsministeren nevner, er å utfordre folk landet rundt med å lansere hastebehandling av nye vindkraftverk. Men Støre vil nå følge EUs nye plan (Repower EU), som innebærer å gi konsesjoner raskt og uten prosjektrelaterte konsekvensutredninger.

Dette kan nok sies å være politisk modig, men særlig politisk smart er det trolig ikke.

Det neste Støre nevner, er oppgradering av vannkraften. Her har denne regjeringen så langt ikke tatt grep som monner, selv om potensialet er stort.

For solenergi, det siste Støre nevner i artikkelen, vurderer Institutt for energiteknikk (IFE) potensialet i Norge til rundt 50 TWh. Forskere har nylig anbefalt økt satsing på solenergi. Det er konfliktfri økning av tilgjengelig strøm.

Statsministeren nevner ikke den «mest lavthengende frukten»: energieffektivisering. Allerede i 2010 analyserte Arnstad-utvalget for daværende regjering, der Støre var utenriksminister, at vi hadde et potensial for å hente ut 40 TWh gjennom energieffektivisering i bygningsmassen innen 2040. Likt med Solberg-regjeringen har sittende regjering et nokså tafatt mål om å utløse ti TWh innen 2030. Hverken forrige eller denne regjeringen har gjort tiltak som monner for å oppfylle det målet.

Midlertidige støttetiltak kan bidra til at husholdningene ikke blir sosialklienter og at bedrifter unngår skifteretten. Men nå trengs det politisk mobilisering mot det grunnleggende problemet, at strømprisene i vårt land settes i utlandet. Den historiske konkurransefordelen i form av lavere strømpriser enn i landene vi konkurrerer med, kan nå bli borte for alltid.

Det mandatet regjeringens energikommisjon har fått, gir dessverre ikke stort håp om at hovedproblemet vil bli adressert når kommisjonen legger frem sin innstilling 15. desember.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.