Statssekretær Tone Skogen svarer i DN 14. mai på mitt spørsmål om nytteverdien av regjeringens lovforslag for såkalt tilrettelagt innehenting av metadata i bulk (innlegg i DN 11. mai). Skogen viser til at regjeringen har konkludert, og at tilrettelagt innhenting er den eneste løsningen. Mitt neste spørsmål til Skogen blir da: Hvis tilrettelagt innhenting er løsningen, hva er problemet?

Er det at trusselbildet forverres og at etterretningstjenesten ikke har verktøy som gir totaloversikt over omfanget av trusler utenfra?

Er det at dagens verktøy ikke gir mulighet til å avdekke trusler på et tidlig nok tidspunkt til at det kan interveneres før angrep? Er det å ettergå disse angrepene i ettertid?

Er det beskyttelsen av samfunnet, både i det fysiske og det digitale rom som i dag ikke er tilstrekkelig? Eller er det en kombinasjon av alle disse ulike problemstillingene?

Grunnen til at jeg stiller disse spørsmålene, er at svarene gir indikasjoner om hvilke tiltak som bør iverksettes for å målrettet kunne beskytte både samfunnet og staten for angrep utenfra. For en etterretningstjeneste som har i oppgave å analysere trusselbildet mot staten, vil total informasjonstilfang naturligvis være ønskelig. Det vil gi tjenesten og overordnede beslutningstagere en opplevelse av kontroll. Ulempen er, som jeg skrev, at vi må gi avkall på kommunikasjonsfriheten og det som til nå har vært grunnleggende prinsipper.

Jeg tror vi ønsker å oppfylle samme mål, en stat som kan beskytte sine borgere for trusler utenfra. Diskusjonen står om bruk av virkemidler. Vi trenger vitenskapelige vurderinger av tiltakenes nytteverdi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.