Erik Solheim gir MDGs partiledelse råd på spørsmål om utenriks- og næringspolitikk. Ikke hør på ham når det gjelder Kina, Une Bastholm.
Solheim er redd kritikken av Kina kan «virke mot sin hensikt» (DN 7. april). Mener han kritikken av fangeleirer der BBC hevder det foregår systematisk voldtekt av uigurer, ødeleggelsen av demokrati i Hongkong eller okkupasjonen av Tibet?
Han etterlyser nysgjerrighet, men bare når det gjelder «Kinas utrolige fremskritt». Hva med litt nysgjerrighet på vegne av Kinas politiske fanger?
Solheim fremstiller det som en kamp for minoriteter, men det handler om mer. Når kommunistene nekter kandidater å stille til valg i Hongkong, internerer politiske motstandere eller truer Taiwans demokrati, er det en trussel mot alle frihetsforkjempere. Taiwan og Hongkong viser at demokrati og liberal rettsstat ikke er vestlige begrep.
Solheim vil ikke provosere Kina. Dessverre skiller han ikke mellom regime og befolkning. Xi er ikke folkevalgt. Vi kan fint kritisere kommunistene i Beijing uten å ramme 1,4 milliarder kinesere. Flere vil til og med kjenne seg igjen i kritikken.
Jeg er enig i at vi må samarbeide for å løse internasjonale utfordringer. Vi har felles interesser av å begrense klodens oppvarming eller i å bekjempe pandemien. Men vi kan ikke ofre Kinas frihetsforkjempere for egne interesser. Dette er en kamp for frihet i Kina og Kinas rolle i en fri verden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.