Ukraina betaler i øyeblikket en enorm og helt urimelig pris for sin rett til demokrati og selvbestemmelse. På sikt vil Russlands invasjon ikke bare ramme Ukraina, hele Europa får vanvittige kostnader veltet over seg. Her snakker vi alt fra gjenoppbyggingen av en hel nasjon, til økte forsvarsbudsjetter, energipriser som vil gå i taket og kostnadene ved flyktningestrømmer vi knapt har sett maken til.

Samtidig er det alltid noen som profitterer på krigens redsler. Og vi snakker ikke bare om kyniske våpensmuglere, men også vårt eget land. Midt i krisen sitter Norge og nyter godt av en finansiell blodoverføring av historiske dimensjoner grunnet økte energipriser. Uansett hvordan vi setter ord på det som skjer nå, så ender vi med å få eksepsjonelle ekstrainntekter fra vår olje- og gassindustri; fordi vi tilfeldigvis har mengder med hydrokarboner på havbunnen.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets anslo på NRK «Dagsrevyen» 3. mars at beløpet kunne være cirka 40 milliarder i måneden. Og det var før siste prisstigning på olje og gass.

Så hva skal vi bruke disse ekstrainntektene til? Skal vi gjøre som vi alltid har gjort, og sette de inn i Oljefondet for enda bedre pensjoner til oss som allerede bor i et av verdens rikeste land?

Eller skal de i rettferdighetens navn investeres i å bygge opp igjen det som nå blir revet ned?

Vårt forslag er at vi tar gjennomsnittsprisen for olje og gass de siste fem årene, og setter av alt vi får inn av inntekter over dette så lenge krigen pågår pluss to år, i et dedikert solidaritetsfond.

Fondet kan settes av til gjenoppbyggingen av Ukraina, investere i nærområdene til krigen, eller det kan øremerkes til grønne energiinvesteringer i vindmøller, solceller, batteriproduksjon, hydrogen produksjon, og lignende. Investeringer som gjør Europa mindre avhengige av å importere olje og gass fra Russland.

Om vi donerer pengene, investerer sammen med private investorer, eller låner ut til dedikerte formål spiller for så vidt ingen rolle. Det primære målet er at pengene gjøres tilgjengelig, og gjerne i en kombinasjon av flere virkemidler.

Så ser vi kanskje en fremtid der vi har litt mindre i Oljefondet, men en mye tryggere verden både fra klimatrusler og imperialistiske stormakter.

Vinner, det gjør vi uansett. Diskusjonen nå er graden av bismak.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.