Høye strømpriser fra kontinentet har smittet over til det norske strømmarkedet. På kontinentet blir marginal strøm produsert fra gass og en ser derfor priser på seks – åtte kroner per kilowattime (kWt). Det norske strømnettet forsynes i hovedsak marginalt fra vannmagasinene.

Magasinene drives av få aktører som enkelt kan legge norske strømpriser oppunder prisen på gass.

Marginalkostnader er merkostnader ved å produsere mer strøm. Marginalkostnadene er driver for prisen på gass, men ikke for vannmagasiner. Produksjon av en kilowattime ekstra med gass er dyrt fordi det må kjøpes mer gass. Vannmagasinene har ikke nevneverdig marginalkostnad.

Magasinert vann er imidlertid en knapphet som en naturlig nok prøver å selge til høyest mulig pris, hjemme eller ute.

Prisene på strøm settes hver dag for alle timene i det påfølgende døgnet. Etterspørselen for hver time er avklart før tilbudssiden melder inn volum med tilhørende pris.

Tilbudssiden består av tre hovedgrupperinger. Dette er vannkraft som ikke kan lagres, vannmagasiner og eventuelt import.

Produsenter av vannkraft uten lagringsmulighet har liten påvirkning på prisdannelsen. De har lave marginalkostnader og vil alltid prise seg lavt for å sikre at de får avsetning på produksjonen sin. Disse produsentene kan prise seg til ett øre og likevel få prisen som settes av marginal tilbyder.

Produsenter med magasiner spiller en aktiv rolle i prisdannelsen. Prisingsmakten til denne grupperingen forsterkes av at det er få og store aktører.

Hvis for eksempel 70 prosent av etterspørselen normalt sett er dekket av vannkraft uten lagringsmulighet, så vil magasineierne ha god oversikt over sin egen plass på tilbudskurven. De vet trolig også marginalpris på gass, som for eksempel er seks kroner per kWt. I et slikt scenario vil den beste tilpasningen for magasineier være å melde inn volum tilsvarende minst 30 prosent av etterspørselen til 5,99 kr per kWt. Et lavere pristilbud vil gi pristap, og et høyere pristilbud vil gi volumtap til gass.

Magasineiernes prising av marginale volumer styrer om den norske strømprisen skal ligge på nivå med gass eller lavere. Konkurransemyndighetene anser tilsynelatende ikke dette som utnyttelse av markedsmakt.

Myndighetene eier imidlertid magasinene og kan moderere strømprisen mot å redusere superprofitt til seg selv og resten av tilbudssiden. Dette virkemiddelet er vesentlig mindre inngripende enn fastpris og kan avlaste omfanget av strømpakker som er under planlegging.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.