Når jeg leser i DN om folks behov for å eie hytter på fjellet, ved sjøen og i utlandet, på toppen av leilighet/hus i byen, begynner jeg å lure på om hyttegalskapen er komplett. For dem som kan finansiere dette uten høy belåning er det antagelig en fornuftig plassering av kapital. Men for alle de som lånefinansierer hyttegalskapen lurer jeg på hva som er drivkraften.

Hva er poenget? Hvorfor eie når man kan leie? Eller er det sånn at vi har laget skatteregler i kongeriket som gjør det lønnsomt for vanlige folk, på tilnærmet normale lønnsinntekter, å være på dette kjøret? Ikke vet jeg, men nordmenns låneiver virker ustoppelig.

Renta går snart opp. Hvor mye og når? Uklart. Men opp skal den. Derfor bør ansvarlige politikere si til folk som er på dette kjøret at nå bør bremsene på. For regningen kommer, og folk må ta regningen selv.

Vi er mange som foretrekker å leie. Å gjett om vi er mange som kommer til å reise ut av landet når det er trygt. Da vil etterspørselen i det norske hyttemarkedet avta. Og spørsmålet er om turister fra utlandet vil dekke opp nordmenns manglende etterspørsel. Time will show.

Jeg priser meg lykkelig over å slippe å eie så mye. Å slippe å ha ansvaret for eiendommer både her og der. Statusjag på fjellet eller ved sjøen i form av gedigne hytter er overvurdert. I alle fall for alle oss som må lånefinansiere det gildet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.