DN tar på lederplass 11. november opp at dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV) tar stadig større plass i butikkhyllene i konkurranse med de uavhengige leverandørenes merkevarer, og mener at egne merker «ofte er … billigere enn de kjente merkevarene», og dermed fungerer «som et pressmiddel mot leverandørene i forhandlinger».

Hvis dette var hele historien, ville alt vært såre vel. Men så enkelt er det ikke:

Egne merker er ikke bare billige alternativer, men også dyrere varer som «Jacobs», «Stange Kylling» og «Coop Smak» eller nisjer som økologiske «Änglamark».

I økende grad oppfatter forbrukerne egne merker, som nå utgjør en tredjedel av vareutvalget, som «vanlige» merkevarer.

Dagligvarekjedene får tilgang til konkurransesensitiv informasjon om konsepter og oppskrifter i forhandlingene med de uavhengige leverandørene. Samtidig konkurrerer de med leverandørene med sine egne merker.

Dette kan over tid gi mindre mangfold fordi egne merker ikke nødvendigvis supplerer, men erstatter mangfoldet av uavhengige merkevarer. Det kan også gi høyere priser på merkevarer for å finansiere underprising av egne merker.

Egne merker har kommet for å bli, og et forbud er ikke veien å gå. Stortinget har vedtatt at: «Egne merkevarer må ikke få en så dominerende stilling at de presser ut andre aktører og hindrer innovasjon».

Konkurranse på like vilkår mellom uavhengige merkevarer og egne merker bør være målet når næringsministeren følger opp dette.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.