Samtidig som norske og andre lands myndigheter stengte ned store deler av økonomisk aktivitet for ett år siden, satte Norges Bank ned renten i raske trinn, helt til null. Virkningene var lett å forutsi, og vi ser dem nå. Boligprisene har steget med ti prosent på tolv måneder. Andre eiendomspriser og verdipapirer har også steget kraftig.

Steinar Juel stiller i sin artikkel i DN 4. mars spørsmål ved denne politikken i et langsiktig perspektiv og oppfordrer til en revurdering av pengepolitikken. Selv har jeg spurt meg om hvorfor omtrent alle økonomer klappet i hendene da Norges Bank begynte å sette ned renten, og bare ropte mer, mer, til renten var kommet til null.

Norges Bank Watch, som DN omtaler 6. mars, føyer seg inn i rekken av dem som gir ros til Norges Bank.

Formålet med nedstengningen av definerte sektorer var å redusere aktiviteten. Man ønsket at visse tjenester ikke skulle tilbys, grupper av arbeidstagere skulle permitteres og holde seg hjemme. Da virker det selvmotsigende at Norges Bank fører en ekspansiv pengepolitikk. Som kjent er formålet med en slik politikk kortsiktig å stimulere til økt aktivitet for å blant annet bringe ledighetstallene ned. Men de permitterte bringes ikke tilbake til jobb så lenge nedstengningen varer.

Først når tiltakene opphører, kommer aktiviteten i gang og folk tilbake på jobb.

Takket være sjenerøse finanspolitiske tiltak har inntekter i stor grad blitt opprettholdt for personer og bedrifter. Nedstengningen har ført til redusert forbruk, og sparingen er høyere enn noensinne. Antallet konkurser har falt.

Så snart samfunnet åpner igjen, vil forbruket og investeringene ta seg opp, som følge av alle pengene og løftene som finansministeren har øst ut.

Den eneste målbare virkningen av den aggressive pengepolitikken er økningen i eiendomspriser og børskurser. Hadde Norges Bank latt renten ligge uforandret for tolv måneder siden, ville alt annet ha vært omtrent likt i dag, bortsett fra de økte aktivaprisene. Kanskje har lavrentepolitikken gitt et ekstra dytt på byggevirksomheten, med flere igangsatte fritidsboliger. Men var det dette man ønsket å stimulere?

Norges Bank er bekymret for økte eiendomspriser, virkningen på finansiell stabilitet og større økonomiske forskjeller, og med god grunn. Forklaringen på problemene kan banken finne ved å studere sin egen pengepolitikk.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.