Leif Rune Skymoen skriver i DN 21. april et svar til vår kronikk 15. april. Han skriver at vi bommer når vi ikke ser at egenproduksjon av viktige legemidler bidrar til å styrke beredskapen i Norge, og kan hjelpe oss med å ta et globalt ansvar.

I forskningen vår ser vi hvordan et ensidig fokus på nasjonal beredskap kan skape uønskede konsekvenser langt utover egne landegrenser. Dersom hvert enkelt land setter egne behov først, heller enn å ta utgangspunkt i helheten i det globale forsyningssystemet, risikerer det å skape kortsiktige og kostbare løsninger.

Norske produsenter vil, på lik linje med produsenter i alle andre land, være avhengige av innsatsvarer produsert over hele verden. Det er også en fare for at komparativt dyre og krevende tiltak nedskaleres når dagens pandemi er et fjernt minne.

Sårbarheten i medisinske forsyningskjeder kan håndteres på mange måter, med ulike løsninger for ulike medisiner. Vi mener at vi må ta utgangspunkt i problembeskrivelsen, og så vurdere de mest effektive tiltakene. Det er en kortslutning å gå rett til egenproduksjon.

Norge bør være en pådriver for helhetlige og bærekraftige tiltak som styrker forutsigbar tilgang til vesentlige medisiner, helst globalt, men minst i flere land. Det betyr å lage mer attraktive markeder hvor flere leverandører satser. Mulige tiltak inkluderer høyere priser, anbudsprosesser som legger verdi i uavhengige forsyningskjeder, felles innkjøpsordninger, beredskapslager, og ja, lokal produksjon.

Vi trenger en uhildet vurdering av de mest effektive tiltakene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.