I DN 18. oktober stiller Øyvind Thomassen spørsmålet om hvorfor man så ofte opplever kritikk av formuesbeskatningen av kapitalistene, mens kritikerne ikke i samme grad er opptatt av beskatningen av lønnsinntekt. Og dette til tross for at en krone fra lønnsinntekt potensielt kan bli investert i produktiv virksomhet på lik linje med en krone fra kapitalinntekt.

Thomassen besvarer delvis spørsmålet, og han forklarer på en god måte at investeringer foretatt av (og skatteletter gitt til) en kapitalist, ikke har større betydning for samfunnet enn investeringer gjort av (og skatteletter gitt til) en lønnsmottager.

At lønnsinntekt samfunnsøkonomisk sett har samme verdi som kapitalinntekt, kan forklares på flere måter.

Lønn er vederlag til arbeidstager, mens utbytte er et vederlag til kapitaleier. Hvorvidt lønn og utbytte bør betraktes som inntekter eller kostnader, kan i og for seg drøftes, men samfunnsmessig stiller de i samme kategori.

Lønn og utbytte er begge deler kostnader for bedriften, samtidig som de utgjør inntekter for mottagerne.

En svært enkel illustrasjon er som følger: Anta at en bedrift skaper verdier for ti millioner kroner, hvorav fem millioner går til lønnsmottagerne, tre millioner til det offentlige (skatter mv.) og to millioner til kapitaleierne. Om man endrer fordelingen mellom partene, slik at seks millioner blir lønn, tre millioner skatt og én million «profitt», er verdiskapingen fortsatt ti millioner.

En annen illustrasjon er denne: Anta en bedriftseier som jobber i sin virksomhet og kan velge om han vil ta seg betalt i form av lønn eller profitt (aksjeutbytte). Om vi som en forenkling ser bort ifra skatte- og avgiftsmessige forhold, er det klart at om det fra bedriften overføres til eieren én million definert som lønn eller én million definert som profitt, så utgjør begge deler en kostnad for bedriften.

Når man snakker om lønnskostnader, er det i samfunnsøkonomi riktig å presisere at profitt til eierne også utgjør kostnader, og følgelig skal gis betegnelsen profittkostnader. Der man fremstiller bedriften med kapitalistens øyne, har man en tendens til å karakterisere profitt som «overskudd». Men i samfunnsmessig forstand gir det et feil bilde dersom lønn samtidig betegnes som en «kostnad».

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.