Se for deg at en familie betaler 20.000 kroner i måneden for å leie en bolig et sted innenfor ring 3. Boligen eies av en person som allerede eier en annen bolig og bruker sekundærboligen sin til å tjene ekstra inntekter.

Selv har familien leiemarkedet som eneste mulighet, fordi den ikke har opparbeidet nok egenkapital og hverken har arvet eiendom eller formue. I et marked hvor prisene har økt og boligeiere har hatt gleden av skyhøy vekst, har man sannsynligvis gjort det svært godt om man sitter på flere boliger. Boligpolitikken har presset boligprisene oppover, med utgangspunkt i at leie er en midlertidig tilstand og at den norske boligdrømmen er for alle. I praksis er den utilgjengelig for mange, mens utleierne innkasserer.

I dette scenarioet har utleieren et lån på fem millioner på boligen hen leier ut, som hen betaler en rente på 2,2 prosent for, altså 110.000 kroner i året. På inntektsskatten kan hen trekke fra 22 prosent av de 110.000 kronene, altså 24.200 kroner hvert år gjennom rentefradraget, som er et fradrag på inntektsskatten om man har boliglån både for primær- og sekundærboliger.

Axel Klanderud
Axel Klanderud (Foto: privat)

At rentefradraget gjelder sekundærboliger, gjør at mange leietagere i dag er med på å subsidiere lavere inntektsskatt for boligeierne de leier av, uten at de får tilgang til slike fradrag selv. Pengene staten taper på skattefritaket, må hentes inn av skatter og avgifter leietagere i de aller fleste tilfeller må være med på å betale, eller så må goder kuttes.

Signe Bakke Sølberg
Signe Bakke Sølberg (Foto: privat)

Rentefradraget fører også til at flere sitter igjen med større gjeld. I Danmark endret de rentefradraget i en mer progressiv retning som ikke har påvirket antall som eier, men heller gjorde at danskene kjøper rimeligere boliger fordi det er mindre gunstig å ta opp store lån. Å gradvis fjerne rentefradraget vil altså være dårlig for utbyggere som vil bygge luksusleiligheter, og spekulanter, men kan være bra for førstegangskjøpere og andre som kjøper bolig for å bo i selv.

Dagens norske boligskattepolitikk forsterker forskjellene

Dagens norske boligskattepolitikk forsterker forskjellene. Hvorvidt vi ønsker rentefradrag på noen type bolig, er en kompleks økonomisk debatt om å få en innretning med den ønskede effekten på markedet. Men at unge mennesker uten økonomisk støtte i ryggen skal subsidiere eldre mennesker som sitter stille og mottar passiv inntekt i et stadig trangere boligmarked, er for oss åpenbart galt.

Nøkkelen til et retningsskifte ligger hos styringspartiene Ap og Høyre, med Sp og Frp på slep. Dessverre ønsker alle partiene å videreføre rentefradraget for sekundærboliger.

MDG går til valg med en boligpolitikk som både vil gjøre boligmarkedet mer rettferdig og frigjøre kapital hos borgere i samfunnet til reell verdiskaping gjennom investering i teknologi, bedrifter og arbeidsplasser fremfor statiske boliginvesteringer. De statlige midlene som i dag subsidierer boligprisene til himmels, kan vi heller bruke på alt fra grønn omstilling, lavere inntektsskatt for lavtlønte eller økt lærertetthet. Det er ansvarlig økonomisk boligpolitikk for fremtiden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.