Professorene Diderik Lund og Knut Einar Rosendahl har i DN 23. mars et innlegg med tittelen «Mindre norsk petroleum gir lavere utslipp».

De tar feil. Det vil i praksis føre til mer utslipp.

Et eksempel fra historien: I perioden 1988 til 98 var oljeprisen i gjennomsnitt cirka 30 dollar per fat (2014-dollar), olje- og gassproduksjonen steg typisk med to til fire prosent pr år, mens kull produksjonen var uendret. Så «eksploderte» oljeprisen, fra 2002 til 2008 gikk den fra 35 til 107. Olje- og gass-produksjonen økte fortsatt, men kullproduksjonen «eksploderte». I slutten av perioden dekket kull nesten en tredjedel av verdens energibehov. Kull er den verste forurenseren, den har nesten dobbelt så stort CO2-utslipp per energienhet som gass.

Dette var en miljøkatastrofe av dimensjoner.

De to professorene venter at nedtrapping av oljeproduksjon vil føre til høyere pris og dermed vil etterspørselen falle. Grunnleggende markedsteori, sier de. Historien viser ikke entydig at det er slik. Kanskje viktigere er et annet grunnleggende punkt i markedsteori, når et produkt blir dyrere, vil kundene forsøke å finne erstatningsprodukter. Kullforbruket tiltar når oljeprisen stiger.

Les også: Innlegg: Bør vi la oljen bli liggende i bakken?

Forfatterne burde tenke seg om, de er i praksis agenter for kull, altså den verste forurenseren vi har og havner i bås med ekspresident Trump og likesinnede miljøfornektere.

Nei, løsningen er ikke forbud mot oljeutvinning, men en forutsigbar og systematisk avgift på CO2. Da vil industrien selv kunne ordne opp.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.