De høye strømprisene i Sør-Norge har flere årsaker, men det synes åpenbart at de siste to kraftkablene til Tyskland og Storbritannia som ble åpnet i fjor, har medvirket til et fullstendig endret prisbildet for strøm i denne delen av landet.
Norske vannkraftprodusenter, i hovedsak eiet av det offentlige, har argumentert sterkt for bygging av de nye utenlandskablene. Argumentene fra kraftprodusentene var at kablene ville bidra til en bedre kraftbalanse og at kraftutvekslingen ville styrke forsyningssikkerheten i Norge. Men i realiteten må vi også kunne anta at motivet var å øke verdien på vannkraften.
Kraftprodusentene og deres eiere fikk mindre betalt for strømmen i et innelukket norsk/nordisk kraftmarked enn de ville få i et marked som var mer knyttet opp mot europeiske kraftpriser.
Et ønske om bedre betaling for strømmen har ført til at vi kan komme til å påføre vår kraftkrevende industri og andre ubotelig skade. Privatkunder og bedrifter har også fått et prissjokk som mange av dem ikke kan håndtere. Det kan virke som om grådigheten tok overhånd hos kraftprodusentene.
Statkraft og andre vannkraftprodusenter sitter på noe av den beste kompetansen i landet om produksjon og salg av strøm. Vi må gå ut ifra at de har regnet seg frem til at strømprisene i Sør-Norge ville gå betydelig opp med nye kabler. Hvis ikke hadde de ikke argumentert for bygging av kablene.
De offentlige kraftprodusentene har som formål å tjene mest mulig penger. De er ikke lenger infrastrukturselskaper med direkte samfunnsansvar.
De som skal holde styr på aktørene i kraftmarkedet – embetsverket i Olje- og energidepartementet, NVE og Statnett – kan ikke ha gjort en grundig nok jobb da de godkjente kablene og fastsatte rammevilkårene for utbyggerne av kablene.
Det kan se ut som om at de som skal passe på at vi har en forsvarlig kraftforsyning i Norge, ikke har tatt seg bryet med å vurdere alle forhold og konsekvenser knyttet til bygging av de nye kablene.
Da Tyskland besluttet å stenge ned atomkraftproduksjonen, og etter hvert kullkraftproduksjonen burde det fått klokkene til å ringe i embetsverket. Ville et slikt vedtak kunne innebære, i et «worst case»-scenario, behov for mer krafteksport via kabler fra Norge, og dermed høyere priser for norske strømkunder?
Putins invasjon av Krim endret Vest-Europas forhold til Russland. Fulgte embetsverket opp med analyser av om gassleveransene fra Russland kunne bli påvirket av politiske forhold i «worst case» og dermed økt kraftsalg til Tyskland?
Embetsverket er tyst om sin håndtering av forhistorien til kraftkablene. Det vi vet er at Statnett i sin vurdering antok at de nye kablene ville påvirke strømprisen med noen få øre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.