I kjølvannet av angrepet i Oslo natt til 25. juni har det oppstått en diskusjon rundt PSTs måte å kommunisere trusler på. PST hevet umiddelbart trusselnivået til nivå fem, det høyeste nivået på deres trusselskala. Kravet for å sette dette nivået er at det er gjennomført en terroraksjon eller at det foreligger en uavklart trussel i Norge. Definisjonen legger følgelig til grunn at det er den foreliggende uvissheten rundt mulige angrep – da gjerne i tilknytning til allerede utførte angrep – som skal virke styrende for bruken av høyeste nivå på skalaen.

Ole A. Lindaas
Ole A. Lindaas
Simen Bakke
Simen Bakke

Utførte terrorhandlinger berettiger imidlertid kun en heving av trusselnivå dersom de underbygger forestillinger om at nye terrorhandlinger er i emning. Sett i dette lyset er problemet med PSTs skala at referansepunktet for å sette trusselen til høyeste nivå er noe som allerede har inntruffet, fremfor forventninger om hva som kan komme til å inntreffe i fremtiden.

La oss illustrere problemet med ett eksempel: Gitt at det noen dager etter angrepet hadde fremkommet konkret informasjon om at et nytt og enda mer alvorlig terrorangrep mot Nationaltheatret T-banestasjon var i emning, ville PST av åpenbare grunner hatt behov for å kommunisere trusselen. Men som følge av at trusselnivået allerede var på høyeste nivå, ville det ikke vært mulig for PST å benytte skalaen til å formidle en ytterligere forverring av trusselbildet. Dette selv om bevismengden skulle øke og usikkerheten gli over i stadig sikrere antagelser om et nært forestående angrep. Mulighetene er uttømt.

Uansett hvor krevende det er å avdekke terror er det imidlertid viktig at trusselnivået på forståelig vis blir formidlet. Å peke på usikkerhet blir i den forstand for ullent og intetsigende. Det er ubehagelig å befinne seg i en situasjon hvor det foreligger en usikkerhet for terror, men det er enda mer ubehagelig å være i en situasjon der usikkerheten går over til å bli en høyst reell fare. PSTs trusselskala er i dag lite egnet til å formidle en slik forverring.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.