Nylig la regjeringen frem en plan for hvor den såkalte iskanten går. Vedtaket innebærer en urovekkende «trumpifisering» av norsk politikk, ved at regjeringen overkjører egne miljøeksperter. Nå må Stortinget stå opp for vitenskapen på samme måte som de har gjort tidligere.

De miljøfaglige rådene fra Polarinstituttet, Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet er entydige: Det unike økosystemet i iskantsonen går ved hvor det er 0,5 prosent isfrekvens. Dette valgte regjeringen å ignorere gjennom forslaget om at 15 prosent isfrekvens skal gjelde.

Er det en ting som er helt åpenbart, så er det at regjeringens iskant ikke er basert på vitenskap. Snarere tvert imot har regjeringen landet på en tilfeldig prosentgrense som ganske beleilig trekker iskanten nord for allerede tildelte oljelisenser.

I etterkant av avgjørelsen, har Polarinstituttet i Dagens Næringsliv gjentatt budskapet om at iskanten må defineres så langt sør som mulig. «Geografisk handler dette om noen av de mest sårbare havområdene i nord» skrive de og påpeker at «hele området er en formidabel biologisk smeltedigel for arktiske arter». Disse artene inkluderer viktige fiskestammer Norge skal leve av lenge etter oljealderen.

Det er absurd at vedtaket blir trukket frem som en miljøseier av regjeringen når Oljedirektoratet og Norsk olje og gass trumfer gjennom at iskanten skal gå lenger nord enn forskernes anbefaling.

Med vedtaket har regjeringen gjort seg til herre over naturen gjennom å definere hvor økosystemet iskantsonen ligger, stikk i strid med miljøfaglige råd. Det innebærer en farlig og urovekkende «trumpifisering» av norsk havforvaltning som vi ikke kan være bekjente av. At de attpåtil gjør det for å legge til rette for fortsatt oljeboring i områder som flere analyser sier aldri vil bli lønnsom, gjør det hele enda mer uansvarlig.

Nå setter vi vår lit til at Arbeiderpartiet tar ansvar og rydder opp i forbindelse med behandlingen av forvaltningsplanen i Stortinget i vår. Støre har sagt at Ap vil legge mer vekt på miljøhensyn, nå er tiden inne for å vise det.

I 2015 var Ap med på å avvise regjeringens forsøk på å flytte iskanten. I den daværende stortingsdebatten om iskanten sa Aps Eva Kristin Hansen at «Det kunnskapsbaserte forvaltningsplanregimet vi har i dag, skal videreføres. Den oppdateringen regjeringen nå har lagt frem, er ikke i nærheten av å være basert på et faglig grunnlag». Og i en merknad i komitébehandlingen sluttet Ap sammen med Venstre, KrF, Sp, SV og MDG seg til formuleringen «petroleumsvirksomhet i og ved iskanten ikke er forenlig med en forsvarlig forvaltning av havområdene våre.»

Klima, natur og vitenskap må selvsagt være minst like viktig i 2020. Om Ap nå gjør det eneste rette og støtter å flytte iskanten sørover, så forventer vi samtidig at resten av den rødgrønne opposisjonen og Venstre og KrF sikrer flertall for dette.

For klarer det politiske flertallet å avvise en iskantdefinisjon som ikke er kunnskapsbasert, så klarer de faktisk å avvise to.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.