Hilde C. Bjørnland skriver i DN 7. juni at hun ikke har glemt at handlingsregelen er en regel for innfasing av oljeinntekter i økonomien. Som tall fra Revidert nasjonalbudsjett illustrerer, har den også fungert slik. Innfasingen har gått raskere i nedgangstider enn i oppgangstider. Samtidig har banen for uttak fra fondet gjennomgående ligget under banen for forventet realavkastning.

Bjørnland ser likevel ut til å mene at uttaket har vokst for raskt, og hun ville ha strammet mer til i finanspolitikken i etterkant av tilbakeslag. For å se om hennes oppskrift ville gitt et enda jevnere forløp for brutto nasjonalprodukt (bnp) og arbeidsledighet, må en ta hensyn til at også renten brukes til å stabilisere økonomien. Ifølge Bjørnland har vi uansett unngått overoppheting.

I den politiske debatten har handlingsregelen blitt kritisert for å gi for langsom vekst i overføringene fra fondet, jf. for eksempel diskusjonen i årene før valget i 2013. Fremover kan regelen komme under press fra forslag om å bruke fondet til å finansiere «grønne» prosjekter. Diskusjonen av slike (og andre) forslag vil etter mitt syn styrkes om vi forholder oss til tall på en systematisk og ryddig måte. Det blir lettere dersom vi eksplisitt tar hensyn til at også fondsavkastningen er en inntektspost for staten. Bjørnlands forslag til budsjettregel innebærer at en erstatter denne posten med et beløp som over tid skal utgj

øre en fast andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien.

Jeg tror det er fornuftig med en litt grundigere diskusjon om hvordan vi bør håndtere potensielt store svingninger eller nivåskift i avkastningen fremover.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.