Johan Storm Nielsen beskylder oss i DN 22. november for å være enøyde og faglig uredelige i vår fremstilling av sauens positive egenskaper som norsk matprodusent. Sauens terreng er komplisert og sammensatt. Likevel, sauen kan høste og omforme gress til kjøtt og ull langs værhard kyst, høyt til fjells og langt mot nord.

Det handler om ressursutnyttelse.

Det må letes etter gode langsiktige løsninger som legger til rette for beitebasert kjøttproduksjon, og underforbruket av sau og lam må snus.

Men det handler ikke bare om sau. Det handler om ressurser vi bruker i husdyrholdet. Drøvtyggerne (ku, sau, geit, rein) bør gjøre det de har spisskompetanse på – å omforme gress til mat for mennesker. Dagens bruk av kraftfôr (korn) til beitedyr bør reduseres. Vi deler dermed Nielsens oppfatning om at dagens forbruk av kraftfôr i saueholdet er for høyt.

Nielsen presenterer imidlertid tall for dagens sauedrift som hverken vi, andre saueforskere eller Nielsens kilde gjenkjenner: Felleskjøpet Rogalands beregninger viser et forbruk av kraftfôr på cirka halvparten av det som Nielsen legger frem. Uansett om dagens sau bruker to eller fire kilo kraftfôr per kilo kjøtt, så bør det være mulig å gjøre det lønnsomt å bruke mindre kraftfôr til sauen.

At Nielsen teller bare ett øye i skallene våre må stå for hans regning. Følgende opptelling kan imidlertid ikke bestrides: Sauen har fire ben og fire mager, noe som betyr at den for egen maskin høster og omformer gress til kjøtt og ull. Disse egenskapene bør vi utnytte i gress- og utmarkslandet Norge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.