Konkurransetilsynet virker svært fornøyd med egen innsats hittil for å sikre konkurransen i dagligvarebransjen. Det gir ikke grunn til optimisme.

Konkurransetilsynets direktør, Lars Sørgard, skriver i DN 29. juni et forsvarsskrift om tilsynets arbeid i å håndheve konkurranseloven og dermed sikre konkurransen i dagligvaremarkedet. Personlig mener jeg det viktigste Konkurransetilsynet kunne gjort nå var å tydeliggjøre hvordan de skal jobbe fremover, men innlegget krever noen kommentarer.

Selve tilnærmingen med å fremstille det som om tilsynet ikke kunne gjort noe annerledes er oppsiktsvekkende, siden utgangspunktet for innlegget er at regjeringen har lagt frem en stortingsmelding om konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet. Noe de selvsagt gjør fordi man ser utfordringene få kjeder og sterk maktkonsentrasjon gir for konkurransen.

Stortingspolitikere har allerede luftet muligheten for langt sterkere virkemidler enn de som beskrives i stortingsmeldingen. Det er heller ikke en tillitserklæring til at vi har en sunn konkurranse i dagligvaremarkedet.

Det fremkommer også påstander fra Sørgard som er avslørende for Konkurransetilsynets forståelse av hvordan samspillet i dagligvarebransjen fungerer. Når han skriver at det å hindre Norgesgruppen i å inngå et innkjøpssamarbeid med Ica «bidro til likere konkurransevilkår» så er det feil. Det riktige er at det bidro til at konkurransevilkårene ikke ble enda mer ulike, men det utjevnet på ingen måte eksisterende forskjeller.

Sørgard hevder at det har vært manglende ressurser til å prioritere å se på innkjøpsforskjeller i dagligvaremarkedet, selv om de har sittet med tallene. At Konkurransetilsynet prioriterte dette bort, til tross for at aktører i bransjen og eksperter på bransjen ga klart uttrykk for at dette var et stort problem for konkurransen og et hinder for nyetableringer, kunne kanskje påkalt noe større selvkritikk fra Konkurransetilsynet.

Jeg er helt enig med Konkurransetilsynet i at man ikke skal innføre et generelt forbud mot prisforskjeller, men når Sørgard bruker godt med plass på å argumentere mot noe meldingen slår fast at ikke er aktuelt, så er det en avsporing av debatten. Vi diskuterer ikke det. Vi diskuterer hva som er konkurranseskadelige prisforskjeller. Om ikke tilsynet er spesielt klare på dette punktet, så tolker jeg det positivt som at de nå anerkjenner at det kan være et reelt problem.

Det er lett å lese Konkurransetilsynets direktør som om tilsynet knapt kunne gjort en bedre jobb, særlig når han skriver at deres søkelys på konkurransereglene bidrar til sunn konkurranse og at kundene får billigere og bedre produkter. Om den analysen var delt av alle andre hadde vi neppe sittet med en Stortingsmelding som er bekymret for det motsatte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.