Jeg kom snublende inn i advokatbransjen. Det var aldri meningen at jeg skulle bli advokat. Jeg trengte advokatbistand etter å ha mottatt et skattekrav i millionklassen da jeg solgte nettsamfunnet Biip.no til Egmont og TV 2 for 76 millioner kroner i 2008, men fikk bakoversveis av timesatsen. Jeg betalte 100.000 for et første brev til Skatt øst og en kopp kaffe. Det ville garantert bli en årelang kamp mot Skatteetaten. Sånn kunne jeg ikke fortsette. Derfor tok jeg like greit jusen i «selvforsvar», fullførte studiet på halv tid og vant til slutt saken mot Skatt øst, som selvprosederende.

Som it-mann og gründer av en rekke digitale tjenester ble jeg overrasket over hvor gammeldags advokatbransjen var. LegalTech har lenge vært et buzz-ord i bransjen, men det er ikke så mye «tech» over måten advokater jobber på. De siste par årene har de teknologiske fremskrittene primært handlet om dokumentautomatisering, tale-til-tekst og digitalisering av trykte lærebøker. Sakshåndteringssystemene er som regel antikvariske og fragmenterte i funksjonalitet. Samtidig kjemper bransjegiganten Lovdata med nebb og klør mot at gode, frivillige initiativ som Rettspraksis.no skal tilgjengeliggjøre rettsavgjørelser gratis på nett. Ingenting av dette er disruptivt, og stort sett jobber advokater på samme måte som de alltid har gjort. Jeg tør påstå at advokatbransjen overhodet ikke henger med i tiden når det gjelder digitalisering. Bransjen går dermed glipp av fantastiske muligheter som ikke bare kan effektivisere arbeidet, men også gjøre det lettere for yngre advokater og mindre firmaer å lykkes.

Klientrekrutteringen har i praksis stått på stedet hvil siden 1800-tallet. Klienter rekrutteres gjennom advokatens nettverk og via word-of-mouth. Dette fungerer fint om du er en eldre advokat i et stort og etablert advokatfirma, men gjør det vanskelig for nye, sultne advokater å få relevante oppdrag. De er underlagt selskapets interne hierarki, hvor man tildeles innkomne saker og beroliges med at man «stadig rykker fremover (oppover) i køen». Den tradisjonelle tilnærmingen til klientrekruttering gjør det også vanskelig for mindre, spesialiserte firmaer å drive lønnsomt, fordi det finnes en forventning om at du skal levere alt innenfor et fagfelt som er svært bredt. Advokat er noe de færreste har lyst til å bruke, men som de fleste på et eller annet tidspunkt må bruke. Da er det rart at advokatene ikke bruker mer tid på markedsføring og på å tydelig kommunisere hva de er best på.

Men kanskje aller mest skremmende er det hvor lite transparent advokatbransjen er. For mannen eller kvinnen i gaten er det klin umulig å navigere i dette ukjente landskapet. Hvem er faglig dyktig, hvem er best på pris, hvem kan skatterett, hvem er flink til å kommunisere på mitt språk? Jeg vet fra innsiden at det finnes gode og dårlige advokater; at noen advokater banker ut en epost på en halvtime, mens andre bruker det firedobbelte. At ikke alle advokater er like gode til å prosedere, og at det betyr mye om advokaten også evner å vise empati. Advokater har levd en beskyttet tilværelse altfor lenge. Klientenes eneste ris bak speilet hittil har vært å klage advokaten inn for disiplinærmyndighetene. Det kan oppfattes som en omstendelig prosess, og hvor 85 prosent av sakene uansett ender med avvisning eller frifinnelse. Samlet sett kan dette potensielt undergrave ideen om et fritt marked. Dét er noe jeg ønsker å gjøre noe med.

For verden er i endring. Selv om enkelte advokater fortsatt skriver med fjærpenn, er kundene deres blitt digitale. Folk googler, sjekker referanser og gjør sine egne undersøkelser før de velger advokat. I tillegg lever vi ellers i et åpent og transparent samfunn. Da vil det settes spørsmålstegn ved at en bransje som omsetter for nesten 19 milliarder i året er så lukket. Jeg heier på en forflytning av makten i samfunnet, der advokatklienten i mye større grad sitter i førersetet. Jeg tror neppe morgendagens advokater kan sitte bak pulten sin og vente på oppdrag. Til det er kundene blitt for smarte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.