Krisen tilsier trolig rausere inntektssikring enn normalt. I en replikk mandag 1. mars antyder Steinar Juel at vi har endret argumentasjon og konklusjoner fra et møte hos finansministeren i januar til innlegget vårt i DN torsdag 25. februar. Det gjorde vi ikke.

Gevinster ved offentlige støtteordninger må alltid avveies mot kostnadene de medfører. Dette gjelder enhver støtteordning, på ethvert tidspunkt, dagpenger inkludert. Hvis dette var uklart i presentasjonen for finansministeren, beklager vi.

Espen Henriksen
Espen Henriksen

Innlegget vårt oppsummerte avveiingen mellom gevinster og kostnader ved støtte til ledige. En slik avveiing var formodentlig sentral under utformingen av dagpengeordningen. Akkurat nå, med høy ledighet og lite rom for ekspansjon i næringer med smittefare, er trolig gevinstene ved støtte til ledige større og kostnadene mindre enn normalt.

Sikre svar krever gode empiriske anslag på de ulike effektene. Juel kommer med interessante eksempler på tilfeller der det er ulønnsomt for ledige å ta midlertidige jobber nå. Men eksemplene sier antagelig mer om underliggende strukturelle utfordringer for det norske arbeidsmarkedet enn om pandemispesifikke problemer akkurat nå. Blant finansfolk er det et munnhell at «It's only when the tide goes out that you learn who has been swimming naked». Det gjelder kanskje for deler av norsk arbeidsliv under pandemien.

Espen R. Moen
Espen R. Moen

Juel skriver at vi ikke bør institusjonalisere et system der støtte tilpasses konjunktursituasjonen. Dette må i så fall gjelder alle støtteordninger, ikke bare sikring av arbeidsinntekt. Når vi argumenterer for at nåsituasjonen tilsier rausere støtte til ledige enn normalt, er bakgrunnen at mange støtteordninger har vært i spill det siste året. Eksempler er låneordningen og kontantstøtteordningen til bedrifter, samt permitteringsreglene.

Hvis Juel mener forutsigbarhet er så viktig for inntektsforsikring at det tilsier uendret støttenivå, er det påfallende at han ikke vektlegger samme argument når han omtaler ordningene for bedriftsstøtte i den opprinnelige kronikken sin 16. februar.

Gisle Natvik
Gisle Natvik

Juel reagerer på at vi omtalte Civita som en politisk organisasjon. Vi oppfatter Civita som en organisasjon med en klar politisk agenda, noe vi for øvrig anser som helt legitimt.

Hovedpoenget vårt er så enkelt som at for en gitt avveining mellom effektivitet og forsikring, er det fagøkonomiske argumenter for å være rausere nå. Juel synes i stedet å være mest opptatt av den større – og åpenbart mye viktigere – politiske problemstillingen, nemlig hvordan støtteordninger for ledige bør utformes i en normalsituasjon.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.