Lovgivningspakken som understøtter målet er den største EU noensinne har kommet med uansett fagområde.

Endringene er ifølge Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen, en grunnpilar i EUs fremtidige vekststrategi. Strategien er basert på erkjennelsen av at smertefulle omstillinger alle må gjennom er bedre å ha bak seg enn foran seg når tilpasningen ikke lengre er mulig å utsette.

Erkjennelsen er ikke begrenset til klima. På områder som strekker seg fra forbrukervern via bærekraft og menneskerettigheter til fremtidens arbeidsliv og tjenestemarked trer nå EU frem som klodens sterkeste progressive endringskraft.

Bevæpnet med historisk selvtillit, globalt ambisjonsnivå og en regulatorisk effektivitet som savner sidestykke er dagens generasjon av EU-byråkrater i ferd med å forandre rammene for hvordan næringslivet i Europa, Norge og verden vil fungere i tiårene fremover.

Inspirert av gode resultater fra finans- og personvernregulering legges ansvaret for gjennomføring av tiltak ut på markedsaktører og næringsliv. Næringslivet skal ikke bare tjene penger. Det skal også fungere som en katalysator for samfunnets endringsambisjoner. Det doble formålet stiller nye krav til bedrifter og ledere.

I Norge er dette underkommunisert. Nordmenn flest kan etterhvert gi detaljerte forklaringer på alle planlagte endringer i valglovene i Texas. At EU er årsaken til at norske svinebønder kanskje må merke produktene sine for å vise hvordan dyrene har hatt det, at norske forbrukere om noen år sannsynligvis kan ta med seg kontonummeret sitt når de bytter bank og at norske bedrifter trolig må gjennomføre undersøkelser av hvordan deres utenlandske forretningspartnere etterlever menneskerettighetene er mindre kjent.

Forskjellen er at de sistnevnte forholdene påvirker norske bedrifter og forbrukere direkte.

Vi fikk en forsmak på fremtiden gjennom innføringen av EUs personvernforordning (GDPR). For å klare implementeringen kjøpte norske bedrifter konsulenttjenester for mellom en halv og en milliard kroner. Nå må tjenester norske bedrifter bygger designes med GDPR-regelverket som designforutsetning.

Nå sitter konsulentene og øver seg på nye firebokstavsforkortelser. SFDR og CSRD er to av dem. Om ikke mange år vil selv små børsnoterte selskaper måtte ta inn bærekraftsrapportering i årsrapporten og få revisors bekreftelse på at det som skrives er korrekt. I fremtiden blir det ikke et underfinansiert statlig tilsyn du skal overbevise om at du har like god orden på samfunnsrollen som regnskapet. Det blir KPMG.

Norge er ikke medlem av EU. Vi har derfor begrenset innflytelse på utformingen av den fremtidige rammevilkårene for norske bedrifter. De viktigste beslutningene som påvirker hvordan vi styrer bedriftene våre de neste årene er ikke avhengige av valget til høsten. De tas i Brüssel.

Det betyr likevel ikke at vi skal sette oss på tilskuerplassen. I stedet bør norske bedrifter og ledere lytte til Ursula von der Leyen. Omstillinger alle må gjennom er bedre å ha bak seg enn foran seg når tilpasningen ikke lengre er mulig å utsette.

Norsk næringsliv preges av gjennomsiktighet, gode arbeidslivsrelasjoner og grunnleggende ansvarlighet. Det gir noen fordeler i møte med et regulatorisk regime som i bunn og grunn handler om å lovfeste det å oppføre seg skikkelig. I stedet for å vente på regler vi vet at kommer, kan vi gå foran og tilpasse virksomhetene våre mens det fortsatt er billig.

I mars vedtok EU-parlamentet et direktivutkast som pålegger virksomheter å gjennomføre kontroll av leverandørers forhold til menneskerettigheter og miljøpåvirkning. Allerede i høst kommer det endelige direktivforslaget. Om noen år vil kanskje dine kunder kunne saksøke deg om din kinesiske leverandør bruker Uigurisk slavearbeid. Hvorfor vente til det med å innføre skikkelig leverandørkontroll?

Som ledere trenger vi heller ikke sitte stille og vente på at EU blir ferdige med regler som pålegger virksomheter å jobbe systematisk med mangfoldighet og minoritetsinkludering eller gir de ansatte rett til å logge av hjemmekontoret utenfor arbeidstid.

Vi har jo i mange år visst at bedrifter med mangfold blant de ansatte er mer innovative, at bedrifter med gode tillitsbaserte arbeidslivsrelasjoner er mer produktive og at god kontroll på verdikjeden gir høyere lønnsomhet enn dårlig. Moderne lederskap er å stå opp for de rette verdiene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.