Både angrepet på den amerikanske kongressen, og massemobilisering av aksjekjøp i Gamestop – tidenes «short squeeze» – ble initiert via sosiale medieplattformer. Begge hendelsene er tydelige signaler på en utvikling vi bare har sett starten på.

Hendelsene er også gode eksempler på at digitale og sosiale medieplattformer, styrt av algoritmer og kunstig intelligens, blir stadig mer kraftfulle våpen. Våpen som ikke kjenner landegrenser, eies av noen få, og opererer utenfor demokratisk kontroll.

De har også forsterket debatten om regulering og kravet om at «nå må myndighetene gripe inn». Det er lett å slutte seg til. Men finnes verktøyet?

De store talls lov gjør regulering til en god teori, og nesten umulig praksis.

Fredrik Winther
Fredrik Winther

Den største utfordringen er at regulering av digitale og sosiale tjenester også er regulering av deg og meg, og egentlig 4,6 milliarder aktive internettbrukere.

Regulering av tradisjonelle medier, med et begrenset antall publikasjoner og tydelig eierstruktur, har vist seg vanskelig, men mulig. Men sosiale medier, med milliarder av publiseringer hver dag, med fake news og «rabbit holes», og sensasjon-styrte algoritmer, mulighet for kryptering osv. krever helt andre metoder. Metoder som ikke finnes ennå.

Les også:

Alle som har jobbet i en redaksjon vet at redaksjonelle avgjørelser ikke er enkle beslutninger som skalerer lett til millioner av saker. Normalen er at avgjørelsene består av komplekse og uklare avveininger. Hvor selve debatten har sin verdi. Selv i et rom med bare erfarne redaktører vil det sjelden være full enighet, alltid unntak, og en kontinuerlig diskusjon.

Om Facebook alene har en halv milliard poster hver dag, så er det til nå ikke sannsynliggjort at det finnes metoder som i praksis gir mulighet til moderere disse. Facebook selv har ingen løsning. Ingen algoritmer er i nærheten av å få det til. Selv ikke på områder med åpenbare og grove lovbrudd klarer Facebook å holde unna.

Dette er oppskriften på å skille fakta fra fiksjon på sosiale medier
Mye av desinformasjonen starter på sosiale medier, men nylig har de innført mye tøffere regler for publisering. Likevel slipper mye desinformasjon fremdeles igjennom, og her får du noen tips om hvordan du oppdager den.
02:11
Publisert:

Algoritmene blir riktignok raskt bedre. Men selv om de skulle bli nesten perfekte og gjøre 99,9 prosent riktige valg, så ville det fortsatt være en halv million feil. Hver dag. Bare i ett selskap. En halv million ytringer som blir sensurert uten at de skulle blitt det, og tilsvarende grobunn for misnøye, motstand, og mobilisering.

Les også:

Mark Zuckerberg har med rette fått veldig mye kritikk for å ikke ta problemet på alvor, og for å ikke moderere farlig innhold. Samtidig er det lett å forstå at i det øyeblikket de innrømmer ansvar, og starter f.eks. en redaktørstyrt moderering, så vil de tape kampen. På grunn av problemets størrelse. På grunn av de store talls lov.

Hvis for eksempel EU innfører sitt lovforslag, har alle de som blir feilbehandlet, og for så vidt alle andre som opplever å bli moderert, klagerett og krav på individuell tilbakemelding. Hvordan skal et selskap kunne ta en halv million redaktørbeslutninger, gi tilbakemeldinger og håndtere klagerett hver dag? Forutsatt at de andre 99,9 prosent av sakene ble håndtert av algoritmer.

Selv for et globalt selskap med bortimot grenseløse ressurser finnes ikke metoden. Enda vanskeligere vil det være for alle de små og lokale tjenestene. Det går ikke opp og det vil skape massiv misnøye. De selskaper som prøver vil da fremstå som mislykkede i forsøket.

Les også:

Sjansen er også stor for at de man helst vil regulere, de store globale monopolistene, også er de som rammes minst og finner en vei rundt, mens de utallige små digitale tjenestene og selskapene, ofte med bedre modererte tjenester, vil rammes hardest.

FN ble opprettet i 1945 for å sikre fred og internasjonalt samarbeid etter krigen. Da var de fleste land topp motivert for å delta. Etter hvert kom menneskerettigheter – og senere bærekraftsmål, som det siste tiåret er i ferd med å bli et felles rammeverk for hvor verden skal.

Nå har verden fått et nytt globalt, effektivt og grenseløst våpen utenfor demokratisk kontroll. Da trenger vi et tilsvarende samarbeid. Vi trenger FNs digitalsieringsmål.

Les også:

Vi trenger også et mangfold av reguleringsregimer. Noen plattformer kan styres som mediehus, noen som åpne Wikipedia-kollegier, noen gjennom algoritmer, noe gjennom selvregulerende krypterte løsninger, noe gjennom privat eierskap, og noe som statskanaler. For å sikre fremtidig kvalitet i den offentlig debatten, trenger vi hele bredden av løpende digitale regulerings-eksperimenter.

Til nå har vi bare sett starten på hvilke politiske bevegelser, ideologiske splittelser, økonomisk manipulasjon, og direkte angrep på kongresser og demokratier som muliggjøres av det digitale våpenet. Digitalisering og software vil fortsette å spise verden til frokost. På godt og vondt.

Akkurat som for atomvåpen, klima, naturkatastrofer og internasjonale konflikter, så er løsningen internasjonal. FN med alle sine styrker og svakheter, er en av de veldig få institusjoner som allerede finnes og kan tenkes å håndtere slikt samarbeid.

Selv om det er lang vei frem, og vi i lang tid må leve med at det digitale supervåpenet er i hendene på ikke-demokratiske krefter, så er det ingen land som kan håndtere dette alene. Det er ingen vei utenom internasjonalt samarbeid.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.