I sitt hittil siste innlegg i debatten om skog, hugst og klimavirkninger lister Mathias Sellæg opp ulike forhold som bestemmer alder for hugstmodning (i DN 15. november). Det sentrale momentet er imidlertid at norsk skog fortsetter å binde karbon i 50 til 100 år forbi vanlig hugstmodenhetsalder (som er 65 til 120 år).

I klartekst vil jeg redusere hugstkvantumet og øke hugstmodenhetsalderen for å nå Parismålet. Blant annet støtter jeg meg på nylig publiserte undersøkelser fra universitetet i Umeå, fra forskeren Torbjörn Skytt og medarbeidere. De viser følgende:

Selv moderat reduksjon i hugst gir betydelig økt CO2-opptak de nærmeste 30 til 50 årene.

Gevinsten er størst på de beste arealene.

Økt hugst fra dagens nivå gir tapt CO2-opptak både på kort og lang sikt.

Det hugges mer i dag enn noen gang, slik Sellæg helt riktig konstaterer, først og fremst fordi prisene er høye. Den økende avvirkningen er et tankekors i klimasammenheng.

For tiden forskes det intensivt på – foreløpig – svært kostbare metoder for å fange å lagre CO2. Samtidig bidrar skogbruket i motsatt retning ved å redusere skogens evne til å ta opp den samme gassen gjennom øket hugst.

Hva da med skogbrukets klimaargumentasjon?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.