Pr-rådgiver Tønnes Thompson, tidligere rådgiver i Olje- og energidepartementet, spør i innlegg i DN 4. juni om nordmenn skal betale subsidier til havvind, for at norsk leverandørindustri skal ha noe å gjøre. Det er et godt spørsmål.

Det interessante er at nøyaktig det samme argumentet kan brukes om nye oljefelt i Barentshavet. Oljeprosjekter har høy risiko fordi kostnadene kommer først og inntektene etterhvert. Utgifter til leting og utvikling kommer til fratrekk, dermed reduseres overføringene til Oljefondet. Du kan like det eller ikke, men nye oljefelter subsidieres med cirka 80 prosent fra Oljefondet, og du finner ikke en økonom som mener noe annet.

Vi har en leverandørindustri, og den er stor. Omstilling må til, før eller senere. Det er veldig stor risiko forbundet med å spå oljeprisen 40 år inn i fremtiden. Risikoen for overinvestering har økt etter taktskiftet etter Parisavtalen ble signert. Det er bedre å slutte litt for tidlig enn litt for sent.

Det riktige er å sammenligne subsidiene vi betaler for nye oljefelt med subsidier til omstilling. Det å fokusere på for eksempel havvind nå – finansiert av høyere avkastning fra oljeselskapene – kan i lengden bli mer lønnsomt, siden omstillingen blir mykere og vi tar markedsandeler i en ny industri. Det ville ikke være så dumt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.