I sitt svar til oss 28. mars etterlyser Erik Solheim nysgjerrighet og er bekymret for en «ny kald krig». De beste hjelpemidler for å stille nysgjerrighet og oppnå forståelse på tvers av landegrenser, er dialog og kunnskap. Kinesiske myndigheter saboterer dialog med «Den store brannmuren». I Kina er Wikipedia sperret. Mange kritiske utenlandske røster nektes visum, blant dem en norsk forsker og en journalist. Solheim må ta sitt felttog mot en «ny kald krig» til den rettmessige adressat: Beijing.
I sin omtale av det «fredelige Kina» hopper Solheim bukk over 1989, da kinesiske myndigheter vendte våpnene mot sine egne innbyggere på den Himmelske freds plass. I senere år har Kina ulovlig annektert nesten hele Sør-Kina-havet, for så å senke fiskefartøy fra Filippinene og Vietnam. Annekteringsstrategien anvendes også i Himalaya. Alvorlige kinesiske krenkelser av Taiwans luftrom skjer nå nesten daglig.
Solheim skrev at «Kina er nasjonalistisk, ikke kommunistisk.» Vi er helt enige. Myndighetene har gjennom sin totale informasjonskontroll drevet frem nasjonalismen som ligger bak når «fremmede kulturer» hensynsløst knuses i Tibet og Øst-Turkestan. Taiwan viser heldigvis verden at nasjonalisme og diktatur er alt annet enn forutsetninger for velfungerende kinesisk samfunn.
Vi fikk nesten ikke svar fra Solheim på noe av det vi skrev, han var opptatt av sitt eget «Kina og USA»-narrativ. Men på ett punkt var han krystallklar: Vi spurte om Solheim forstår hvor ødeleggende det er at nysgjerrighet forbys i Kina. Svaret er at han ikke forstår.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.