Kollisjonen mellom fregatten «Helge Ingstad» og tankskipet «Sola TS» i Hjeltefjorden er gransket av Statens Havarikommisjon for Transport. Politiet foretar en egen, selvstendig granskning av mulige straffbare forhold. Rapporten om skadeomfanget og forsøkene på berging kommer senere.

Havarikommisjonen la nylig fram sin årsaksrapport etter å ha arbeidet i ett år, altså med en utrolig sendrektighet. Ulykken har kostet norske skattebetalere et sted mellom 10 og 16 milliarder kroner.

Kostnadene er så enorme at havariet interesserer oss alle. Tapet av fregatten har i vesentlig grad redusert vår forsvarsberedskap til sjøs.

Kommisjonen fremstiller årsaken til ulykken som kompleks i det en rekke årsaksforhold er fremstilt som enkeltfaktorer. Faktorene er listet opp av kommisjonen, og munner ut i enkeltstående sikkerhetstilrådinger. Men det som mangler i rapporten kan sammenfattes meget enkelt: amatørmessig navigasjon.

Fregatten var utstyrt med moderne navigasjonsutstyr, og været var godt. Spørsmålet er derfor: Hvordan kunne kollisjonen skje?

La oss gå litt dypere inn i dette, basert på vanlig, sivil navigasjonspraksis.

Seilasen fra øvingsområdet til Haakonsvern skulle vært planlagt ved å legge en kurslinje på kart, godkjent av fartøysjefen. Posisjonen skulle så rutinemessig vært kontrollert av en dedikert navigatør, og annen skipstrafikk kunne vært kontrollert av en annen navigatør.

En slik arbeidsdeling på broen kalles ressursfordeling.

Hjeltefjorden er definert som aktsomhetsområde – på grunn av trafikk med store tankskip – noe som krever spesiell aktsomhet. Vi kan ikke se at kommisjonen har tatt dette med i sine sikkerhetstilrådinger.

Marinefartøyer er under øvelser unntatt fra kravet om å bruke Automatisk Identifikasjon-System (AIS). Systemet sender ut informasjon om eget og andre skips navn og kurs, som plottes på en dataskjerm som de fleste skip bruker i dag. Dette ville ha gitt andre skip i farvannet klar beskjed om fregatten, og fregatten ville ha sett tankskipet. AIS på fregatten var ikke slått på, og denne alvorlige unnlatelsen er ikke vektlagt av kommisjonen.

I forbindelse med dette bør det også nevnes at fregatten var vanskelig å oppdage på radar. Dette oppnås ved en spesiell, militær «stealth»-utforming, med avrundede, glatte former.

Radaren på fregatten ble ikke utnyttet. Radaren gir et bra oversiktsbilde, der også landprofilen vises. Radarbildet ville gitt avstanden til land. Ombord i fregatten ble avstanden vurdert å være for liten til en normal sving mot styrbord, selv om avstanden til land var omtrent én kilometer.

Det må nevnes at fregattens plutselige babordsving førte til sterk krengning, slik at fregattens styrbord side under vannlinjen ble blottlagt. Ved en mer normal sving kunne skaden på fregatten ha kommet over vannlinjen, og fregatten hadde kunnet holde seg flytende.

Sjøveisreglene skal følges av alle skip. Det sentrale kravet er som kjent aktsomhet. Ved tvil eller usikkerhet om posisjon eller om annen trafikk, skal situasjonen avklares.

Vi vet at det var tvil og usikkerhet fordi på- og avtroppende vaktsjef diskuterte hva lyshavet forut kunne være. Lyshavet kom som kjent fra Stureterminalen og delvis fra tankskipet.

Ved slike forhold skal situasjonen avklares, eventuelt ved å redusere hastigheten til minste styreform (cirka fem knop), bruke syn og hørsel og relevante instrumenter. At dette ikke ble gjort, var en meget alvorlig feil.

Dekkslysene på tankskipet var påslått på grunn av nødvendig sjøklaring, rydding og sikring av fortøyningsutstyr, og lukking av dører, en helt vanlig praksis på større tankskip like etter avgang fra havn.

Påstanden om at tankskipet skulle ha krysset fjorden to ganger for deretter å gå ut Fedjeosen, er lite realistisk. Hjeltefjorden er langt fra å være et trangt farvann, der skip skal holde seg på styrbord side.

Olav T. Laake
Olav T. Laake
Emil Aall Dahle
Emil Aall Dahle

Kommunikasjonen mellom fartøyene er viktig. Klarhet og tydelighet på et felles språk er et ubetinget krav. I dette tilfellet var kommunikasjonen ikke forskriftsmessig, den var amatørmessig og uklar.

Ved alvorlige ulykker tas det rutinemessig kontroll av de involverte når det gjelder mulig bruk av rusmidler. Vi kan ikke se av rapporten at dette er gjort – men dette vil nok normalt bli tatt hånd om av politiet.

Første del av kommisjonens rapport er kommet, etter en oppsiktsvekkende sendrektig behandling av en amatørmessig seilas.

Man skal lære av erfaring, men ikke på denne måten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.