DN kritiserer på lederplass fredag mitt innlegg «Ikke øk rentene. Øk skattene» i avisen 21. april. En tittel er ment å fange oppmerksomhet, og det er jeg glad for at denne har gjort.

Det er imidlertid synd at DN reduserer en viktig debatt om norsk og internasjonal økonomi til prisen på Gucci-vesker, og ikke tar inn over seg at det spiller en rolle hva inflasjonen kommer av, og at det spiller en rolle hvordan den håndteres.

For årsaken til og konsekvensene av inflasjon diskuteres i både akademiske og politiske kretser om dagen. Skyldes det globale flaskehalser, endret konsum under pandemien, krig eller store offentlige krisepakker? Er inflasjonen forbigående eller vil den bite seg fast?

Ingen vet akkurat hva dagens situasjon skyldes eller hva som bør gjøres. Og derfor er det også usikkert hvilken effekt økte renter vil ha.

Vi skal ta inflasjon på alvor. Men hvilken løsning man velger, avhenger av hva man mener ligger bak. I mitt innlegg pekte jeg på at inflasjonen i Norge utover inflasjonsmålet er drevet av en energikrise, og at rentenivået i Norge vil ha lite å si.

Derfor bør vi diskutere hvor lurt det er å bare lene seg på pengepolitikken, slik man har gjort før. Det finnes flere verktøy i den finanspolitiske kassen enn dagens debatt gir inntrykk av.

Politikerne våre både har og bør ta ansvar for å styre økonomien, aktivitetsnivået og fordelingen. Å bruke skattesystemet til å trekke inn kjøpekraft fra en økonomi er ikke noe nytt. Kanskje bare en litt uvant måte å tenke på for DN.

Det er energipriser som utgjør den største bekymringen for norske husholdninger i dag. Å øke rentene vil samtidig gi høyere utgifter til boliglån. Det vil ramme sosialt og økonomisk svært skjevt.

Derfor blir det gitt strømstøtte i stort monn. Økte skatter for de rikeste kan brukes til å omfordele innenfor dagens samlede skattenivå, eller holdes tilbake helt og spares til en ny krise, avhengig av hvor man tenker hovedproblemet ligger – en generell overoppheting i økonomien eller europeiske gasspriser.

Å bekjempe økende ulikhet har alltid vært på vår agenda, både før og under denne krisen. Det vil det være også etterpå. Ikke bare for å kunne foreslå økte skatter, men fordi lavere ulikhet gir en sunnere og mer effektiv økonomi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.