Sagt på en annen måte mener Jon Grov at personvernet er for godt og for dårlig samtidig.

Det er riktig at hvis en aktør legger persondata på blokkjeden, bryter de personvernloven (GDPR). Så derfor legger man ikke persondata på blokkjeden. Blokkjedeindustrien er en eksisterende industri i dag. Aktører fra hele verden leverer tjenester til blant annet det europeiske markedet. Disse er underlagt personvernloven. Uten at det er et problem.

Hadde reglene vært brutt, kunne hvem som helst rapportert dem til Datatilsynet.

Det er heller ikke riktig at man står i reell fare for at deltagere kan samle seg og slette dine aktiva. I dette hypotetiske scenarioet er kostnaden for store og vinningen for liten. Men hva da hvis angrepet ikke er økonomisk motivert?

Et slikt angrep er mulig både i den fysiske verden og i blokkjedeverdenen. Forskjellen er at det er enda vanskeligere å tukle med en blokkjede. Ved et statskupp bevæpner man seg og tar kontroll over institusjonene. Gå inn i banken og overfør verdiene fra de rikeste til deg og dine. Mens militæret kunne gjøre dette i Myanmar, kunne de ikke ta kontroll over noen av midlene på blokkjeden. De midlene var trygge som banken. Nei – tryggere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.