Arbeiderpartiets hjemmesider sier: «Arbeiderpartiet har satt foten ned for utbytte, bonuser og lønnsfest for de bedriftene som skal motta hjelp fra fellesskapet.» I mediene refser Aps ledere «høyresiden» for å være mot utbyttegrenser som vilkår for krisestøtte. Det fremheves at land som Belgia, Østerrike, Italia, Nederland, Island, Sverige og Danmark har slike betingelser.
Det er ikke selskapet, men aksjonærene, som betaler formuesskatt. En del aksjonærer er avhengig av utbytte for å klare formuesskatten. Det er useriøst av Ap å være for både formuesskatt og utbyttenekt.
Andre land har ikke dette problemet fordi de ikke har formuesskatt. Det er to unntak i OECD: Sveits og Belgia, men der er formuesskatten svært liten.
For å finansiere formuesskatten må aksjonærene ha et utbytte som også dekker utbytteskatten. For å kunne betale én krone i formuesskatt, må aksjonæren motta den ene kronen pluss utbytteskatt, altså 1,46 kroner i utbytte. Enkelt sagt: Utbytte må utgjøre mer enn 0,93 prosent av børskurs for at aksjonæren overhodet skal sitte igjen med et nettoutbytte ut over skatt. Er aksjeinvesteringen lånefinansiert, blir det et trist regnestykke etter renter.
Ap vil heve formuesskatten med 41 prosent, fra 0,85 prosent til 1,2 prosent. Dermed presser Ap faktisk opp utbyttet til 1,3 prosent av børskurs bare for å kunne betale skatt.
Forslaget er lettvint når partiet unngår å forholde seg til at formuesskatten dermed blir enda mer rigid. Formuesskatten passer ikke i en internasjonalisert verden; med pandemi blir det verre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.