Det finnes neppe noen «neste olje»

Norge har gjort sitt valg. Vår nye statsminister vil møte utfordringer få andre statsministere har møtt. FNs sjette klimarapport, som ble publisert i august, er oppsiktsvekkende tydelig i så måte. Menneskeskapte klimaendringer er ikke noe som kommer. De er her allerede, ifølge forskerne. Det er «kode rød», for å låne FN-generalsekretær Antonio Guterres’ ord.

Eva Helen Rognskog
Eva Helen Rognskog

Statsminister Jonas Gahr Støre må derfor lede oss inn på en ny sti. Vårt økonomiske system må bygges om og bli sirkulært. Vaner må endres. Vi må spise annerledes, omstille oss, i rekordtempo. Og Støre må lede oss gjennom denne omstillingen uten å rasere arbeidsplasser og tap av velferd.

Her er noen råd på veien:

  • Begynn med å heie på olje- og gassindustrien

Oljeindustrien har fått mye kjeft den siste tiden, men selv de skarpeste kritikerne burde egentlig løfte bransjen fram. Sannheten er at Norge neppe kommer gjennom det grønne skiftet uten det vi har lært fra olje- og gassindustrien. Her er det kompetanse og teknologi som kan ta oss inn i en ny, grønn økonomi med fornybar kraft, karbonfangst og karbonlagring, batteriproduksjon og elektrifisering av samfunnet.

  • Mange bekker små …

Det finnes neppe noen «neste olje». Vi må i stedet lete etter flere, nye milliardindustrier. Mange bekker små må til. Gründere må løftes frem og Støre må utvikle politikk som stimulerer og inspirerer til innovasjon og entreprenørskap. Gründere og politikere må sammen lære seg å tenke større. Business i dag handler ikke om å bli best i Vestfold eller Trøndelag, men om å bli best i verden.

  • Let etter «quick wins» i næringslivet

De finnes. La meg ta et eksempel fra min egen bransje. Tang og tare er allerede viktige næringsmidler for millioner av mennesker. Fiskeoppdrett har blitt en stor industri, mens er tang- og taredyrking er i sin spede begynnelse. Mange steder nærmest som primitivt jordbruk å ligne. Det er dumt for klima og miljø, og det er dumt for Norge som maritim teknologinasjon.

Sintef har anslått at vi kan produsere 20 millioner tonn tang og tare til en verdi av 40 milliarder kroner innen 2050. Fra 20 millioner tonn tang kan vi få 680.000 tonn protein, én milliard liter etanol eller én milliard kubikkmeter biogass. Vi kan erstatte 7,4 millioner tonn CO2 fra fossile kilder.

  • Bærekraft som motor for industriutvikling

Med en bærekraftig og livskraftig næring knyttet til produksjon av tang og tare, vil vi også kunne dyrke fram en ny leverandørindustri med internasjonalt potensiale. Vi vet det går an, for vi har gjort det før.

I Satpos er vi i gang med tang. Også vi står på skuldrene av vår felles suksessrike oljehistorie. Vår bakgrunn er fra seismikk. Vi vet hva som kreves for å lykkes i et av verdens tøffeste havområder. Vi har allerede engasjerte og entusiastiske entreprenører som kan digitalisere, automatisere, oppskalere og bidra til å industrialisere tang og taredyrking over hele verden.

  • Et helt enkelt første steg: Gjør tang til sjømat

Er det ikke rart at slike delikatesser som kan lages av tang, ifølge Sjømatloven ikke er sjømat? Konsekvensen av dette er at tang- og taredyrkerne per i dag ikke har tilgang til de stimulanser i form av markedsføringsmidler som sjømatindustrien ellers nyter godt av.

Med en enkel endring av Sjømatloven kan vi legge til rette for at Norge tar en større del av det som i dag er en milliardindustri. Det burde ikke være så vanskelig.

I Asia kommer allerede 12 prosent av næringsinntaket fra tang og tare. Europa følger nå etter. Vi vil være med, av hensyn til klima og miljø på kloden og industriell verdiskaping her hjemme.

Nå er det tid for tang.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.