Da pandemien rammet oss for nesten et år siden, flyttet mer enn halvparten av norske arbeidstagere over på hjemmekontor. Få trodde at dette skulle bli «den nye normalen» i nesten et år, og enda færre hadde drømt om at det ville fungere så bra.

I gründerhuset 657 Oslo opplevde vi at flere coworkere og gründerselskaper sa opp, og enkelte gikk konkurs. Nå snart et år senere er det fremdeles fryktelig stille i gangene her.

Det tok ikke lang tid fra beordringen av hjemmekontor at Norge AS var oppe på skinner igjen. Hundretusener av arbeidstagere gjenopptok arbeidsoppgavene fra sine kjøkkenbord og gjesterom.

Anniken Fjelberg
Anniken Fjelberg

I tillegg viste statistikken at produktiviteten nesten gikk bedre enn i normale tider. Bedriftene tok digitale kvantesprang og opplevde at det var mulig å opprettholde «business as usual». Oppsummert påvirket og sannsynligvis endret restriksjonsåret 2020 arbeidsstrukturene våre for alltid.

Flere selskaper sier nå at de vil satse på fleksibilitet og legge til rette for hjemmekontorløsninger også når verden blir normal igjen. I det amerikanske CNBC kunne vi nylig lese om flere store selskaper som vurderer å innføre hjemmekontor som en permanent del av ansattes arbeidsuke.

Før forlangte Silicon Valley-investorene sykkelavstand til styremøtet. Nå har internasjonal risikokapital fått øynene opp for Norge dnPlus

Her hjemme sier Telenors konsernsjef, Sigve Brekke, at de skal legge til rette for at de som ikke ønsker kontordag, skal få jobbe hjemmefra. Og han er ikke alene.

Innovasjon og kreativitet trenger gode vilkår, men alt har en pris. En undersøkelse gjennomført av Fafo forteller blant annet at 40 prosent opplever at digitale møter fungerer dårligere enn de fysiske. Andre sliter med å avslutte arbeidsdagen fordi kontorpulten er i stuen, og mange savner arbeidsmiljøet og kollegene sine.

Denne empirien peker på noe essensielt og fundamentalt: betydningen av menneskelig interaksjon i arbeidslivet. Det fleste av oss trenger et fellesskap for å være skapende, og det er i dette fellesskapet at svært mange viktige nyvinninger vekkes til live.

Det er derfor naturlig å ta debatten om arbeidsplassen enda et skritt videre. Å tenke på en tredje kontorplassering, nemlig et fellesskap som byr på fysiske møteplasser, innovasjonsverktøy og nettverksbygging. Det er dette vi som driver «coworking spaces» tilbyr.

Tanken om å plassere ansatte i etablerte bedrifter inn i slike fellesskap er ikke ny, men den hører unektelig sammen med erfaringene vi har høstet under pandemien. I Business Insider skrev de allerede for noen år siden at Microsoft valgte å flytte hele 30 prosent av sine ansatte over til We Work for at de ansatte skulle ha tettere interaksjon med start-ups for å bli inspirerte til nytenking og innovasjon.

Digitaliseringsministeren refses for bruk av trend-appen Clubhouse: – Etisk og politisk uskjønnsomt dnPlus

Hos oss har vi også flere store bedrifter som i perioder har valgt å plassere sine ansatte blant oppstartsbedriftene våre.

Professor ved NHH og leder av forskningssenteret Digital Innovations for Growth, Tor W. Andreassen, sier i Finansavisen at hjemmekontor for enkelte er en bremsekloss for nyskapning og at i en tjenesteøkonomi er innovasjoner ofte viktigere enn produktivitet for å skape kundeverdier. Dette vet vi som jobber med gründere at stemmer godt.

Og når vi i dag ydmykt sitter med en foreløpig fasit i hånden, tror vi at kombinasjonen av fleksibelt tankesett og jobb-fra-hvor-du-vil-policyen er den som vil seire. I alle fall ta ledelsen frem til neste store forstyrrelse faller ned i fanget på oss.

Jeg sier meg enig i det min bransjekollega Aislinn Mahon fra Huckletree nylig uttalte i Think Business: «Folk som sier at kontoret er dødt, er jeg grunnleggende uenig med. Arbeidsplassen vil bli noe mer enn bare et kontor å sitte og jobbe fra på en bærbar datamaskin. Det handler om mennesket og det faktum at vi trenger kreative idédugnader, og det er her arbeidsplassene vil være sårt trengt fremover.»

Vi overlevde 2020. På 657 Oslo merker vi nå økt pågang, og når samfunnet åpner opp igjen venter vi «kø i døren» av innovasjonshungrige folk.

Vi spår at 2021 vil stå i føniksens tegn for coworking.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.