I november 2007 viet det amerikanske bladet Forbes hele forsiden til Nokias suksess, med tittelen Nokia – mobilkongen. Kan noen ta dem igjen? Noen måneder tidligere hadde Apple lansert sin første Iphone. Resten er historie. Nokia opplevde sitt kodak-øyeblikk som mobiltelefonprodusent.

Denne lille historien forteller oss at fremtiden ikke er lineær. Den er preget av små og store gjennombrudd, teknologiske nyvinninger, økonomiske svingninger og helt nye muligheter. Den forteller også at utviklingen går raskt. Mobilt internett har hatt enorm innvirkning på samfunnsutviklingen. Det har gitt oss nye utfordringer, men først og fremst enormt med nye muligheter.

Offentlige tjenester er blitt mer tilgjengelige, nye tjenester er utviklet og digitaliseringen av samfunnet har skutt fart. Og vi nordmenn liker ny teknologi. Da regjeringen lanserte digitalt førerkort, var det 700.000 som lastet ned appen de første 24 timene. Men selv om utviklingen har gått raskt, vil det likevel aldri gå så sakte igjen. Nå kommer den perfekte stormen av kunstig intelligens, tingenes internett og sanntidsoverføring av data over mobilnettet.

Akkurat hvilke innovasjoner som vil komme ut av det, er umulig å si. Men det vil gjøre det mulig å gå fra inkrementell forbedring til radikal innovasjon. Fra å sette strøm på papir – altså å gjøre fysiske prosesser digitale – til å kunne løse oppgavene på helt andre og langt bedre måter.

Norge har de aller beste forutsetninger for å dra nytte av de nye mulighetene. USA og Kina er verdensledende på forbrukerrettet teknologi, men innenfor offentlig sektor og industriell anvendelse av digitale verktøy, er Norge godt rustet. Noe av nøkkelen til å lykkes enda bedre fremover, er hvordan vi forvalter og foredler data. Data er gull hvis vi behandler dem riktig. Men altfor mange virksomheter ser ikke verdien av dataene de sitter på, og forstår ikke nytten av å dele dataene for å kunne skape flere verdier, og helt nye tjenester og bruksområder.

Men det finnes unntak. Cognite, som samler inn og analyserer data fra industrielle virksomheter, er verdt mer enn en milliard dollar. I landbruket, for mange en traust næring, samler de inn data fra melkekyr over hele landet, og bruker dem til å optimalisere foring, kvalitet og produksjon. Johan Sverdrup er et oljefelt som ble funnet takket være deling av data fra et av de mest modne områdene på norsk sokkel, som noen smarte hoder fikk anledning til å se på med nye øyne. Det handler ikke alltid om å finne opp ny teknologi eller forske frem ny kunnskap, men om å bruke og koble sammen kunnskapen og teknologiene vi allerede har, til å gjøre ting på nye måter. Flere bedrifter må lære av disse eksemplene, og offentlig sektor må gå foran med å dele data.

Skal vi lykkes med radikal innovasjon, er det imidlertid flere ting som må på plass. Teknologien finnes, dataene finnes. Det som ofte mangler, er innovasjonskultur. Både bedrifter og offentlig sektor må bli flinkere til å tenke utenfor boksen, utfordre etablerte tankesett og ikke minst definere problemet de ønsker løst, fremfor løsningen på problemet. Offentlig sektor har stor makt til å endre innovasjonstakten i det norske bedriftsmarkedet. Hvert år kjøper offentlig sektor inn varer og tjenester for 600 milliarder kroner. Hvordan vi bruker de pengene, har enormt stor betydning for hvor innovativ, effektiv og bærekraftig offentlig sektor blir, men også for hva slags næringsliv vi får.

Ofte er det ikke de store etablerte leverandørene som sitter på nøkkelen til helt nye løsninger. Kanskje kan det være en oppstartsbedrift som har den geniale, nye ideen. Derfor har vi etablert et nytt program, kalt StartOFF, som skal koble oppstartsbedriftenes gode ideer med offentlig sektors behov. Det skal supplere andre viktige tiltak, som leverandørutviklingsprogrammet og innovative anskaffelser.

En inspirerende historie om betydningen av å tenke innovasjon, er fra Stavanger. Kommunen trengte et nytt energistyringssystem. De fikk et tilbud på 40 millioner kroner gjennom et tradisjonelt anbud. Etter å ha gjennomført en innovativ anskaffelse, endte de på en løsning som kostet 1,2 millioner kroner. Det var en helt annen løsning, men det løste problemet.

Det er å gå fra gradvis forbedring til radikal innovasjon i praksis. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.