I innlegg i DN 8. februar utdyper Katrine Løken, Torfinn Harding og Julian Johnsen sin kritikk av vår forskning, som viser at innvandring har bidratt til å redusere den sosiale mobiliteten i Norge. Innvendingene de nevner, er såpass generelle og upresise at de er vanskelige å imøtegå, og de vil i varierende grad ramme alle kjente forskningsmetoder med unntak av rene kontrollerte eksperimenter. Av naturlige grunner vil stort sett all empirisk forskning på dette området handle om hvordan man kan kartlegge årsakssammenhenger ved hjelp av data som også inneholder andre kilder til samvariasjon.

Metodene både vi og andre bruker, går ut på å lete etter mønstre i data som er konsistente med en bestemt forklaring, og som samtidig ikke stemmer overens med alternative forklaringer.

Slik forskning kan aldri gi svar med hundre prosent sikkerhet.

I vårt tilfelle er det, ganske riktig, en mulighet for at samvariasjonen mellom innvandringsmønstre og sosial mobilitet kan forklares av at innvandrere med svake kvalifikasjoner har bosatt seg i områder der norskfødte fra lavere sosiale lag uansett gjør det spesielt dårlig i arbeidsmarkedet sammenlignet med dem fra høyere sosiale lag. For at dette skal kunne forklare de effektene vi finner, må innvandrere helt systematisk ha søkt mot områder der deres egne jobbmuligheter er relativt dårlige. Dette kan ikke utelukkes. Men særlig sannsynlig er det ikke.

Det man er bekymret for i forskningslitteraturen er den motsatte formen for sortering, altså at innvandrere – som andre – søker mot områder der egne jobbmulighetene er gode. Dette innebærer at det er mer sannsynlig at vi undervurderer effektene av innvandring på sosial mobilitet enn at vi overvurderer dem.

Vi er for øvrig ikke alene om å finne noen uheldige virkninger av innvandring på lokale arbeidsmarkeder. I en studie fra Tyskland undersøkes det hva som skjedde da man nokså brått tillot tsjekkiske arbeidere å jobbe i en del tyske kommuner langs grensen til Tsjekkia. Studien er blant annet utarbeidet av Christian Dustmann, som Løken, Harding, og Johnsen beskriver som «en av verdens ledende økonomer innen immigrasjonsforskningen». Dustmann og kollegene benytter geografisk avstand til grensen som en kilde til eksperimentell variasjon i eksponeringen for innvandring.

Resultatene viser at innvandringen fra Tsjekkia medførte et markert fall i lokalbefolkningens sysselsetting i de tyske kommunene. Og i tråd med våre resultater finner de en klart sterkere negativ effekt på innbyggere med svake kvalifikasjoner.

Hverken disse funnene eller vår egen analyse tilsier nødvendigvis at innvandring alt i alt vil være en ulempe for mottagerlandet. Men mange økonomer har nok hatt en litt for naiv tro på migrasjonens velsignelser og unnlatt å fokusere på mulige negative fordelingseffekter.

Som forskere er vi forpliktet til å formidle de resultatene forskningen vår faktisk frembringer – enten vi liker dem eller ikke.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.