Celina Midelfarts kommentarer i DN 27. april om at indeksforvaltning er historie, stemmer godt med en debatt som pågår i investeringsmiljøet. Min påstand er at passive investeringer er blitt stadig mindre passive de siste årene, og at de i Norge forsvant som investeringsstrategi da klokken bikket midnatt 31. desember 2022.
Med innføringen av EUs taksonomi- og offentliggjøringsforordning (Lov om bærekraftig finans), er alle fonds- og innskuddspensjonsinvesteringer i Norge i praksis nå aktive investeringer.
Man får det man måler og når forvalterne blir målt på bærekraft, vil forvalter gjøre aktive investeringsgrep for å komme best mulig ut i EUs fondsklassifisering. Også indeksforvalterne, hvor vi ser at mange allerede har klassifisert fondene sine i en kategori som fremmer miljømessige og sosiale egenskaper. Det er vanskelig å hevde at man fremmer disse egenskapene ved å investere blindt i alle selskapene på børsen.
Indeksfondene vil nok ikke forsvinne, men når vi stadig rensker flere uønskede sektorer, selskaper, forretningsmodeller og teknologier ut av indeksene, og ut av porteføljene som styres etter indeksene, er disse fondene alt annet enn passive.
Veldig forutsigbart får Midelfart motbør når hun sier at indeksforvaltning er historie, og for et land som har bygget opp verdens største statlige investeringsfond gjennom indeksnær forvaltningsstrategi, er kanskje kritikken av indeksforvaltning ekstra tung å bære. Men er Midelfarts kommentarer så sjokkerende hvis vi ser nærmere på utviklingen i Oljefondet?
Nicolai Tangen har i lengre tid fortalt at han frykter at avkastningen i årene som ligger foran oss blir langt lavere enn markedsutviklingen vi har opplevd siden finanskrisen (DN 1. februar).
Nøyaktig det samme sier Midelfart. Mens hun beskriver hvordan hun møter denne markedsutviklingen med å være selektiv og ha en mer aktiv tilnærming, bruker det institusjonelle investeringsmiljøet tekniske og mer diffuse begreper, som på ulikt vis beskriver varianter av aktive investeringsstrategier: risikobaserte nedsalg, eksklusjoner, meravkastningstiltak, kontrære strategier og utnyttelse av risikobudsjett.
Å snevre inn investeringsuniverset ved å ekskludere sektorer og selskaper man ikke ønsker å finansiere, er også å ta risiko. Selv om Oljefondet har et mer begrenset og definert mandat, forsøker Midelfart og Tangen å oppnå akkurat det samme: en tilfredsstillende avkastning gjennom kontrollert risikotagning.
Og skulle det ikke komplisere nok at indeksforvaltninger nå er blitt aktive investeringer, så har vi også det faktum at stadig mer av verdens verdiskaping skjer utenfor børs – og dermed også utenfor indeks. Andel selskaper som ikke er børsnoterte øker fra år til år, og institusjonelle investorer har mer og mer unoterte investeringer i porteføljene sine.
Oljefondet er heller ikke noe unntak og har mandat til å investere i unotert næringseiendom og infrastruktur innen fornybar energi. Norges Bank har gjentatte ganger bedt Finansdepartementet om lov til å også inkludere unoterte aksjer, såkalt private equity, i forvaltningsmandatet sitt, men har så langt fått nei. Nå er denne diskusjonen aktuell igjen (DN 1. april).
Oljefondet ønsker med dette å få delta i en større del av verdens verdiskaping, spre risikotagning og kanskje aller viktigst: få avkastningsresultater som svinger mindre enn det børsnoterte aksjer gjør. Samtidig er det å investere i private equity arbeidskrevende og kostbart, og kravene til at også disse investeringene skal være ansvarlige og bærekraftige, er ikke mindre enn for Oljefondets andre investeringer.
Når indeks ikke lengre er indeks og mange av verdens selskaper hverken er i indeks eller på børs, må vi som investorer kanskje slutte å snakke om hva vi ikke skal investere i, men heller om hva vi skal finansiere av fremtidens selskaper, teknologier og forretningsmodeller.
Det blir hverken billig eller enkelt, og langt fra passivt, men kanskje vi gjennom en mer aktiv tilnærming både kan levere avkastning som våre pensjonister kan leve av – og en verden vi kan gi videre til kommende generasjoner.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.