Tone Tellevik Dahl hevder i Dagens Næringsliv 4. juni at høyhus løser mye når det gjelder byutvikling og at Norsk Eiendom, som hun representerer, er positiv til høyhus. Høyhus er arealeffektivt, skriver hun, men samtidig må ikke høyhusene bygges for spredt.

Dette er riktig når høyhus skal bygges i sentrumsområder eller i de varmt omtalte knutepunkter, som Økern, Ensjø, Smestad eller Skøyen i Oslo. Men når hun mener at «med høyhus er det enklere å skape grønne områder», blir det uforenlig med å bygge tett. Arild Hermstad i MDG mener også at høyhus gjør det «bedre på bakkeplan, torg og solforhold».

Disse uttalelsene betinger store friarealer mellom husene, som man finner i Brasília eller våre egne drabantbyer, men det blir ikke noe by av det.

Skal utnyttelsesgraden være høy, må også høyhusene stå tett, og der høyhusene står tett, vil himmelen og lyset vanskelig slippe ned på gateplan eller de prioriterte fellesområdene.

Problemet med dårlige solforhold på bakkeplan og vindturbulens mellom husene er et kjent fenomen. Særlig i vinterhalvåret oppleves bakkeplanet som mørkt og med hyppig vindturbulens, og høyhusene vil gi lange slagskygger innover mot tilgrensede områder med lavere bebyggelse. Det hjelper lite med «varierte byggehøyder» og at «husene skjermer hverandre for vindtrykk», som Tellevik Dahl mener.

På våre kalde breddegrader er høyhus som står tett det motsatte av god byplanlegging. Byen bør bestå av en relativt lav, homogen bebyggelse hvor alt føyer seg inn i en helhet. Da skapes det trygghet og identitet, og det gir et bedre vern mot et tøft klima når det lave vinterlyset slipper lenger inn i gatene. Oslo er i ferd å miste dette i vitale deler av byen.

En undersøkelse viser faktisk at en tradisjonell karebebyggelse gir omtrent samme utnyttelse som høyhus gjør. Et eksempel på det er langs Kirkeveien opp fra Majorstuen, hvor man har «karebebyggelse» (kvartalsbebyggelse) med gode, lyse gårdsrom på den ene siden og høye lamellbygg på den andre siden.

Vi ser også på de glitrende illustrasjonene fra høyhusprosjektene at de er pepret av busker og store trær stikkende ut fra alle balkonger og avsatser. Denne «grønnvaskingen» av høyhusprosjektene blir ikke troverdig. En landskapsarkitekt vil sikkert innrømme at trær faktisk trives best på bakken.

I Oslo vedtok bystyret i fjor å revidere høyhusstrategien, og rådet uttaler seg entusiastisk om at særlig høyhusene skal bidra med fortettingen av vår by. For byrådspolitikerne er det blitt et mantra at høyhusene skal løse byens utvikling. Den pågående arkitekturdebatten bør også ses i lys av dette. Jeg anmoder Plan- og bygningsetaten om å besinne seg og ikke la seg rive med av naive politikere og grådige utbyggere som tror de skal bygge for fremtiden, men bommer i sin tro på at høyhuset skal løse det meste.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.