DN gjør i en lederartikkel 4. januar et stort nummer ut av at Tine «rasjonaliserer som bedrifter flest». Her kan jeg bekrefte at DN har helt rett. Selvfølgelig jobber vi knallhardt for å forbedre og effektivisere driften vår. Noe annet ville vært uansvarlig ovenfor eierne våre, rundt 7000 melkebønder over hele landet. Vi har et ansvar for å skape et utbytte og en lønnsomhet som gjør at våre eiere kan drive med en levelig inntekt både i dag og i fremtiden – og at generasjonene som følger kan gjøre det samme.

Men Tine har også et stort samfunnsansvar. Vi henter melk fra små og store gårder, i nord og sør, på fjell og flatbygd. Vi sikrer at alle forbrukere i hele landet, har tilgang på kortreiste og ferske norske meierivarer. Det er over 30 Tine-anlegg i Norge og vi representerer industriarbeidsplasser i alle fylker. Både eiere og ansatte er svært stolte av den jobben vi gjør for å skape et levende Norge.

Hverken jeg eller noen andre i Tine har hevdet at nedleggelser eller fare for nedleggelser av meierier er direkte knyttet til prisutjevningsordningen. Vi forventer heller ingen særfordeler. Men vi forventer like konkurransevilkår. Særtilskuddene i prisutjevningsordningen ble innført i en periode med svak konkurranse og liten import. Det er siden årtusenskiftet utbetalt nesten to milliarder kroner i starthjelp til nye aktører i meierimarkedet. Tilskuddene var tilpasset den virkelighet og verden som var da. Men at vi nesten 20 år senere fortsetter med årlige overføringer på rundt 200 millioner kroner til veletablerte konsern med store overskudd, er uforståelig.

Våre nasjonale konkurrenter mottar altså fortsatt særtilskudd til produksjon og distribusjon. I tillegg har de nærmest risikofri råvaretilgang. De kan velge å legge anleggene til et område av landet med de korteste transportavstandene mellom gård og meieri – og den korteste veien til de mest lukrative markedene uten å ta ansvaret for helheten.

Den enkle økonomiske sannhet vi peker på, er at vår evne til å løse vårt samfunnsoppdrag – vår konkurransekraft, svekkes hvis vi ikke kan konkurrere på like vilkår. En fortsatt subsidiering av aktører som ikke tar et nasjonalt ansvar, vil uvilkårlig føre til en subsidiert sentralisering – og en urasjonell struktur.

Og til slutt ønsker jeg å adressere begrepet «nestenmonopol». Ta en kikk i ostedisken neste gang dere handler. Siste måling fra analysebyrået Nielsen viser at Tine-varer fyller 33 prosent av ostedisken i Kiwi – og for kjedene under ett, utgjør Tine-oster under 50 prosent av plassen. Forbrukerens reelle valgfrihet er avgjørende for en sunn og effektiv konkurranse. Men behovet for økt konkurranse kan ikke lenger brukes som argument for å opprettholde en statlig subsidiering av sentraliseringen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.