Jeg tror det var på Norsk Skogbruksmuseum en eller annen gang på det glade nittitall og en sommer hos bestemor og bestefar i Elverum. Her så jeg en liten plansje som fortalte at det én gang var skuddpremie på hubro fordi fortidens nordmenn fryktet at de kunne være djevelens øyne her på jord.
Her fikk jeg mitt inntrykk av skuddpremie – det var noe anakronistisk og tragikomisk. Jeg antok at ordningen siden hadde holdt seg der den hørte hjemme – i fortiden og på plansjer i norsk skogbruksmuseum.
Men så kommer D2 med sin artikkel der jeg ser at tusenvis av dyr; ravner, kråker, grevlinger, rever, røyskatter og nøtteskriker hvert år leveres inn i én av fire kommuner her i landet, mot én eller annen form for belønning.
Det er mye å si om skuddpremie i 2021, men jeg vil sette søkelys på én – det faktum at staten til syvende og sist har ansvaret for naturforvaltningen her i landet og at den forvaltningen ideelt sett skal løpe langs lovens linjer.
Én av de lovene er Naturmangfoldsloven fra 2009 som blant annet inneholder et sett prinsipper som skal legges til grunn som retningslinjer ved all myndighetsutøvelse i Norge. Det er usikkert hvilken gjennomslagskraft prinsippene i loven har hatt, og selv om den krever at vurderingen av prinsippene skal fremgå av alle vedtak, vil du slite med å finne mange som foretar denne øvelsen.
Det kanskje mest ignorerte prinsippet i loven er å finne i §10, og det er det som er mest relevant når vi snakker om skuddpremie – prinsippet om økosystemtilnærming. Ideen er at staten ved all naturforvaltning skal legge til grunn et bredt perspektiv der virkningen av et tiltak ikke skal måles lokalt for én enkel organisme, men forvaltningen skal panorere ut og se hvordan tiltaket påvirker hele økosystemet.
Skuddpremie begrunnes ut fra en slags systemtanke. De som står bak, mener at de tar ut rovdyr, for å så få mer av byttedyrene de ønsker – hovedsakelig rype. Dette er imidlertid et så grovt forenklet system at det blir galt.
Det minner om den morgenen Mao Zedong våknet og fant ut at han ville skyte alle spurvene så det skulle bli mer korn til kineserne.
Det minner om den morgenen Mao Zedong våknet og fant ut at han ville skyte alle spurvene så det skulle bli mer korn til kineserne
Om vi bare skal dykke ned i ett annet element av økosystemene man forsøker å påvirke gjennom skuddpremie, kan vi nevne at disse rovdyrene ikke bare spiser ryper, de spiser hovedsakelig mus. Mus er reservoar for borreliabakterien, som så overføres til flått som tjener som akseleratorer og kobling over til oss mennesker.
Så når jaktparadis reklamerer med at de har drevet med predatorarbeid og at det dermed er ekstra mange ryper å jakte på, kan de, ved samme logikk, føye til at det også er ekstra mange borreliabefengte flått som jakter på deg – god fornøyelse!
Som artikkelen i D2 gjør klart, mangler de mange skuddpremieordningene i Norge i dag fundament i faglig fundert forståelse av økosystemene. Det er ingen bevis for at man får flere ryper ved å drepe smårovvilt, og det er ikke redegjort for hvilke virkninger færre rovdyr vil få for økosystemene ellers.
I Norge er også naturen ofte dårlig kartlagt, og selve kunnskapsgrunnlaget er dermed mangelfullt, vi mangler forståelse for samspillet mellom artene. Dette betyr at veien er lang å gå for å gi prinsippet om økosystemtilnærming et reelt innhold.
Et vedtak om skuddpremie fra Herøy kommune viser til naturmangfoldloven § 10, men slår bare fast at et økt uttak av dyrene ikke vil virke «belastende for økosystemet». Vedtaket beskriver ingen antatte virkninger, hverken for dyrene eller for systemet omkring dem. Det fremstår som en form for «rubber stamping», man nevner bestemmelsen, så man kan si man har sett den.
Selv om det er fristende å skylde på det enkelte jaktlag og den enkelt kommune som har tillatt disse systemene, er det ikke der ansvaret ligger. Det er ingen grunn til å tro at de ikke har innført ordningene med de beste hensikter.
Spørsmålet er hvor departement og direktorat har vært. Viltloven skal forvaltes i tråd med naturmangfoldloven som gjør økosystemtilnærming til et pliktig hensyn. Hvordan er dette formidlet nedover i systemet?
Skuddpremie krever godkjennelse fra fylkeskommunen – som ofte har delegert til ansvaret til kommunene – men den blotte eksistens av disse ordningene på denne siden av år 1900 bærer vitnesbyrd om at loven og prinsippet ikke er forstått.
En lov er bare så god som sin håndhevelse, og 22 år etter at naturmangfoldloven ble vedtatt og blant annet knesatte prinsippet om økosystemtilnærming, er det tragisk å se at mellom 2019 og 2020 ble nesten 100.000 smårovvilt felt hovedsakelig begrunnet i en tanke om at ett mindre rovdyr på den ene siden skal gi ett ekstra byttedyr.
Det er Klima- og miljødepartementet som til syvende og sist er ansvarlige for gjennomføringen av naturmangfoldloven og det er der ansvaret for denne saken hører hjemme. Det er ikke bare rovvilt som står på spill, men den effektive gjennomføringen av loven.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.