Norske politikere later til å ha et svært begrenset ordforråd når journalister spør dem om reaksjonen deres på en uttalelse fra en annen part eller på en nylig hendelse. Svaret er kun: «Jeg tar det til etterretning».
Uttalelsen kom sist fra utenriksminister Anniken Huitfeldt som respons på Økokrims svar. Uttrykket ble videre kopiert av mannen hennes, via hans advokat, i tillegg til stortingsrepresentanter og andre.
Men hva betyr uttrykket?
Å ta noe til etterretning oppfattes lett som at personen har fått en beskjed som han vil rette seg etter. Dette gjelder langt fra i alle situasjoner. Uttalelsen gir lite mening da man ofte ikke vet hva politikerne legger i ordene, om de i det hele tatt er berørt av saken det gjelder.
Det ville vært langt bedre om politikerne formulerte seg med lettfattelige ord, som at de har hørt opplysningen og er glade for den, uenige, vil rette seg etter den eller ikke.
«Jeg tar det til etterretning» oppleves kun som en klisjé, en frase som politikere benytter for å slippe å gi til kjenne det de mener og få oppfølgende spørsmål fra journalister.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.