Rekrutteringen til realfag og teknologi svikter. Studier i datafag er helt dominert av studenter fra utlandet, ikke minst på doktorgradsnivå. Det gjelder også mange andre fagområder innen naturfag og teknologi.

Undersøkelser har også vist at norsk ungdom helst vil utdanne seg til å bli ledere. Å studere grunnleggende realfag, ingeniørfag og matematikk virker ikke så attraktivt, men det er nødvendig hvis vi skal hevde oss på andre områder enn oljevirksomheten.

Det er nå en økende tendens til å ansette ledere også for forskningsinstitutter uten relevant forskningskompetanse. De sies ofte at dette ikke er nødvendig, fordi lederne har så mange forskere rundt seg som kan ta seg av det faglige. Det er imidlertid uklart hvordan slike ledere kan vurdere sin medarbeideres faglige kompetanse og innsats og å vurdere hvem de skal satse på. Det er ikke alltid at fremragende forskere bli gode ledere, men i de fleste tilfeller finnes det forskere som også har administrative kvalifikasjoner og som har et faglig perspektiv utover sin egen spesialitet.

Universitetene har ofte problemer med å konkurrere med næringslivet, og også en del statlig etater, på lønn og andre vilkår. Vi kompenserer for svak rekruttering av norske forskere med import fra utlandet, men det kan tar tid før de lærer norsk og ellers kan delta med sin ekspertise i det norske samfunnet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.