Min respekt for politisk redaktør i Dagens Næringsliv, Frithjof Jacobsen, fikk seg et kraftig skudd for baugen her om dagen. I en kommentar som ser ut til å være skrevet i blindt raseri, gyver Jacobsen løs på landets kommende statsminister. Fullstendig blottet for dypere analyse, kommer han med den ene besynderlige karakteristikken etter den andre av Jonas Gahr Støre. (DN lørdag 2. oktober).
Jeg skal her ikke kommentere alt han velger å bringe til torgs. Men en ting synes klart; Frithjof Jacobsen mener at Støre har sviktet det «løftet» han ga før valget om å danne en regjering bestående av Ap, Sp og SV. Jeg skulle gjerne ha visst hvordan Jacobsen har fått det for seg at politikere kan utstede garantier om samarbeid etter et valg. Han burde vite bedre. Det eneste en partileder eller statsministerkandidat kan gjøre, er å fortelle hva som er hans eller hennes foretrukne samarbeidspartnere i en eventuell regjering, og så jobbe seriøst for å lykkes. Jeg hører til dem som sterkt ønsket at vi denne høsten skulle få en rødgrønn trepartiregjering. Men alle som kjenner til politiske prosesser inn mot regjeringsdannelse vet at veien dit kan være brolagt med adskillige humper og hindre. Ikke alltid lykkes man – det er bare å gå åtte år tilbake i tid.
Før valget i 2013 hadde statsministerkandidat Erna Solberg lansert slagordet «borgerlig samling». Solbergs masterplan var å forene de fire borgerlige partiene i en flertallsregjering. Riktignok hadde de tre andre partiene litt ulike tanker om den forestående regjeringskabalen, men Erna Solberg var ikke til å misforstå: Hennes ambisjon var å danne en flertallsregjering bestående av alle fire partiene på høyresiden. Som kjent ble det borgerlig flertall ved valget i 2013, men likevel en mindretallsregjering. I løpet av de politiske forhandlingene som fulgte, valgte Venstre og KrF å trekke seg. Resultatet ble en regjering med kun Høyre og Frp.
Jeg kan merkelig nok ikke huske at kommentariatet den gang brøt ut i høylytt jamring over at Solbergs masterplan ikke lyktes. Det var heller ingen politiske redaktører som kjølhalte statsministeren for bruddet mellom de fire, ingen gråtekoner ute i media som akket og bar seg fordi småpartiene ikke fikk tilstrekkelig gjennomslag i forhandlingene. I det hele tatt – etter valget i 2013 var media ganske så neddempet i sine analyser av de politiske prosessene som førte til at landet fikk tidenes mest høyreorienterte regjering, bestående av Høyre og Frp.
Nå, åtte år etterpå, går derfor min innstendige oppfordring til både Frithjof Jacobsen og andre kommentatorer: Avslutt sorgarbeidet over at SV røk ut av regjeringsforhandlingene, kom dere i vater og gi oss skikkelige, dyptpløyende og seriøse analyser av både den pågående regjeringsprosessen og det politiske bildet for øvrig. Det kan heller ikke skade å ta SVs historiefortelling om bruddet ved Hurdalssjøen med en aldri så liten klype salt. Den som gjennom sin handlemåte har pådratt seg et akutt forklaringsbehov, forvalter som regel ikke den hele og fulle sannhet.
Helt på tampen: Dette er fra en musiker til en annen: Finn kammertonen og stem instrumentet, Frithjof Jacobsen! Den kommentaren du nylig hadde på trykk i Dagens Næringsliv var rett og slett skjærende umusikalsk!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.